Ordet «klimaangst» kan skape negative reaksjoner

Det viser funn i en ny studie ledet av klimapsykolog og forsker Thea Gregersen i NORCE. Hun har brukt data fra rundt 2000 personer over 18 år i Norsk medborgerpanel som grunnlag.

Den nye studien er nylig publisert i tidsskriftet Journal of Environmental Psychology, og er utført i et samarbeid med forskere fra University of Nottingham i England og Universitetet i Bergen.

Gregersen og kollegene utførte et eksperiment der utvalget fra medborgerpanelet ble delt i tre. Disse undergruppene fikk hver sin versjon av et spørsmål som handlet om støtte til unges klimafølelser, der første setning i spørsmålet var forskjellig (som vist nedenfor.)

Spørsmålet ble stilt slik: «Noen ganger kan vi lese i media at mange unge har klimaangst/ er bekymret for klimaendringene/ er opptatt av klimasaken. Hvor enig eller uenig er du i at politikerne bør ta hensyn til dette når de utformer ny klimapolitikk?”

Resultatene viser at selv om mange er relativt positive til å ta hensyn til de unges klimaholdninger i politikkutforming, er nivået av støtte avhengig av begrepene som brukes til å beskrive de unge. Støtten er lavere når ordet «klimaangst» er inkludert.

Utvalget fra medborgerpanelet fikk også spørsmålet: «Hva tenker du når du hører eller leser ordet «klimaangst»?». Respondentene svarte på spørsmålet i et åpent tekstfelt, og forskerne har deretter analysert og kategorisert de åpne svarene.

Nær 1 av 3 svarer at de tenker på noe irrasjonelt eller overdrevent (27 prosent) eller kritiserer begrepet (6 prosent) nettopp fordi det kan gi slike assosiasjoner. Negative assosiasjoner var vanligere blant eldre aldersgrupper, menn, folk på høyresiden politisk, og de som selv er lite bekymret for klimaet.

Samtidig har litt over halvparten (52 prosent) ganske nøytrale assosiasjoner og beskriver «klimaangst» som bekymring/frykt for stort sett realistiske konsekvenser.

Begrepet “klimaangst”, som altså ikke er en diagnose, har de siste årene i økende grad dukket opp i både forskning og i mediedekning. Oppsvinget var spesielt stort i 2019, og sammenfalt med en økning i klimaaktivisme blant unge, forteller Gregersen:

– De negative reaksjonene en del har på ordet «klimaangst», burde starte en diskusjon om hvilke begreper vi bruker for å beskrive unge folks klimabekymring. Nå brukes begrepet «klimaangst» for å beskrive et bredt spekter av reaksjoner, og det brukes i praksis utelukkende om unge. Når det er så uklart hva begrepet betyr, kan det kanskje bidra til både misforståelser og polarisering. Derfor bør vi spørre oss om vi noen ganger kan erstatte ordet «klimaangst» med «klimabekymring» i forskning, formidling og mediedekning, sier forsker Thea Gregersen.

Referanse:

Thea Gregersen, Rouven Doran, Charles A. Ogunbode, Gisela Böhm. How the public understands and reacts to the term “climate anxiety”, Journal of Environmental Psychology, Volume 96, 2024,102340, ISSN 0272-4944, https://doi.org/10.1016/j.jenvp.2024.102340