Folk er ikke skremt av hva som inngår i fôret til laks

Ingrediensene i fôret til norsk oppdrettslaks kommer nesten utelukkende fra utlandet.

Fôr bidrar til rundt 80 prosent av laksens klimaavtrykk. For å redusere klimapåvirkningen fra fôrproduksjonen og i tillegg sikre at laksen er sunn og trygg å spise, har regjeringen satt som mål at det skal brukes mer norske råvarer i fôret til laksen.

– Da må det tas i bruk nye råvarer i tillegg til de som brukes i dag, konstaterer NORCE-forsker Vetle Kjær Risinggård.

Risinggård har gjennomført en spørreundersøkelse gjennom Biosirkel-prosjektet som ledes av NORCE. Han har brukt Norsk medborgerpanel der han har spurt 2337 nordmenn om deres holdninger til bruk av bein, innvoller, blod og avskjær fra svin, kylling og laks i laksefôr.

– Folk er ikke skremt av hva som puttes inn i fôret. Norske forbrukere er overveiende positive til bruk av slike fôrråvarer, men aksepten er mindre for å fôre laks med laks enn for å fôre laks med svin eller kylling, forklarer Risinggård.

Folks holdning til oppdrett generelt har stor påvirkning på deres holdninger til bruk av animalske biprodukter. Folk som er positive til oppdrett er også positive til bruk av restråstoffer i fôret.

Oppdrettsnæringen og fôrprodusentene har unngått å bruke restråstoffer fra slakterier i fôret til laks, selv om det har vært lovlig i Norge en del år. Når Risinggård og kollegaer i Biosirkel har hatt samtaler med blant annet fôrprodusenter og oppdrettsselskaper har de fortalt at forbrukerne ikke vil akseptere slike ingredienser og derfor frykter for eget renommé dersom de tar i bruk disse.

– Vår undersøkelse viser noe annet. Vi håper dette vil gjøre bransjen tryggere på å ta i bruk nye råvarer som kan gi mer bærekraftig fôr i tråd med signalene som kommer fra politisk hold.

I 2024 eksporterte Norge 994 tusen tonn lakseprodukter, som er om lag 65% av produksjonen. Mens forståelsen av nordmenns holdninger til laksens fôr kan være særlig relevant for den delen av produksjonen som omsettes på hjemmemarkedet, må man være oppmerksom på at forbrukerpreferanser og aksept, av ulike årsaker, kan variere betydelig mellom markeder.

Norge har en nasjonal ambisjon om at lakseproduksjonen skal vokse opp mot 5 millioner tonn i 2050. I 2024 ble det produsert 1,55 millioner tonn norsk oppdrettslaks.

En slik vekst i produksjonen vil kreve opp mot 6 millioner tonn fôr, ifølge studier. Bærekraftig fôr er et av regjeringens samfunnsoppdrag der målet er at alt fôr skal være fra bærekraftige råstoff innen 2034. I dag er importert soya fra Brasil den viktigste ingrediensen i fôret.

I Norge har enkelte oppdrettsselskap begynt å bruke kyllingmel i fôr, mens i Canada og Chile brukes flere restråstoffer som fôringredienser.

– Restråstoff er noe som brukes i fôr andre steder i verden, og det er lov å gjøre det i Norge også. Det vil ha en positiv effekt på den sirkulære økonomien og på klimaet, så hvorfor gjør vi det ikke? Dette spørsmålet er særlig interessant med tanke på at bærekraftig fôr er et samfunnsoppdrag, sier Risinggård.

994 tusen tonn av de 1,55 millioner tonn norsk oppdrettslaks som ble produsert i 2024, ble eksportert. Mens forståelsen av nordmenns holdninger til laksens fôr kan være særlig relevant for den delen av produksjonen som omsettes til hjemmemarkedet, må man være oppmerksom på at forbrukernes preferanser og aksept, av ulike årsaker, kan variere betydelig mellom markeder.

– Det finnes masse avfall fra kylling- og svineslakt i Norge, men setter du det opp mot proteinbehovet til laksen, dekker det bare 2 prosent av det samlede behovet. Dette kan være en av grunnene til den manglende viljen til å satse på dette.

Avfall fra lakseslakt kan dekke en større andel av proteinbehovet til laksen, men det er strenge krav til hydrolysering for å unngå kannibalisme. Det gjør at protein fra laks blir for dyrt å bruke i laksefôr.

– Det må utvikles flere nye fôrråvarer enn de vi har i dag. Undersøkelsen viser at det er mindre skepsis blant forbrukerne enn vi trodde. Det er et positivt signal både for slakteavfall og for eksempelvis éncelleproteiner og alger.