Nytt verktøy peker ut de beste feltene for CO₂-lagring

– Petroleumsreservoarer egner seg godt til lagring av CO₂, fordi de har dokumentert geologisk integritet, de ligger ofte nær eksisterende infrastruktur, mange av dem skal snart stenges ned, og de har stort potensielt lagringsvolum, sier Trine Mykkeltvedt, forsker i NORCE.

Men noen felt er bedre egnet for lagring enn andre, og hvilke felt dette er, avhenger av en rekke faktorer.

Alexey Khrulenko har sammen med forskerne Trine Mykkeltvedt og Sarah Gasda fra forskningssenteret CSSR (Centre for Sustainable Subsurface Resources) utviklet et verktøy som vurderer potensielle felt for CO₂-lagring, sammenligner dem og presenterer det beste alternativet basert på brukerens preferanser.

Verktøyet er utviklet med bruk av data fra Oljedirektoratet.

Prøv verktøyet her.

Verktøyet estimerer hvor godt et felt egner seg til CO₂-lagring, basert på noen parametere (indikatorer) som brukeren velger ut og prioriterer. Indikatorene inkluderer lagringskapasitet, injektivitet og modenhet.

Screening-verktøyet beregner hvor egnet hvert felt er for CO₂-lagring, basert på de omtalte indikatorene og hvordan brukeren velger å vekte dem. I tillegg kan brukeren inkludere andre faktorer etter behov.

Northern Lights-prosjektet er Norges første komplette verdikjede for CO₂-håndtering, der CO₂ fanges ved Heidelberg Cement-fabrikken i Brevik og fraktes med skip til Øygarden utenfor Bergen. Derfra injiseres CO₂ i Aurora-formasjonen på Horda-plattformen, i et område med mange nærliggende petroleumsfelt.

Verktøyet kan for eksempel evaluere og rangere feltene i dette området som mulige lagringslokaliteter.

– Brukeren kan selv definere hva som er viktigst, og verktøyet tar hensyn til disse prioriteringene, sier Mykkeltvedt.

Verktøyet analyserer alle de 134 petroleumsfeltene og de åpne dataene som finnes om dem.

– Gassfelt skiller seg ut når det gjelder både kapasitet og injektivitet, og har stort potensial for lagring, sier Mykkeltvedt.

Historien om CO₂-lagring på norsk sokkel strekker seg nesten 30 år tilbake i tid. Det startet i 1996 ved Sleipner-feltet. I 2008 startet CO₂-injeksjon ved Snøhvit-feltet, og nå i 2025 startet Northern Lights-prosjektet å injisere fanget CO₂ offshore, rundt 100 kilometer vest for Bergen.

– Både Sleipner og Snøhvit vil fortsette å lagre CO₂ fremover, i tillegg er det gitt mange andre lagringstillatelser i saltvannsakviferer. Hvis potensialet realiseres kan vi ha 1–2 gigatonn CO₂ lagret på sokkelen i 2050, forklarer Mykkeltvedt.

Saltvannsakviferer er lag av porøst berg under havbunnen, som er mettet med saltvann.

Samlet kan de 134 petroleumsfeltene på norsk sokkel – nedstengte, produserende eller godkjente – til sammen romme omtrent 18 gigatonn CO₂.