Nok plass til elven ga flere fisk og bedre flomsikring

Fra 2018 til 2022 ble 1,5 kilometer av elven Forsandåna i Rogaland flyttet for å gjøre plass til utvidelsen av et grustak i nærheten. Beslutningen om å flytte og senke elven ble tatt allerede i 2011, men de opprinnelige planer ble revidert, blant annet etter stor lokal motstand fra Norges Jeger- og Fiskerforbund og Naturvernforbundet. 

– De opprinnelige planene hadde ført til omfattende kanalisering med lav helning og sandbunn samt en bratt foss, noe som hadde fått store konsekvenser for fiskebestandene og sikringen mot flom,» sier forsker Ulrich Pulg fra NORCE sitt Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI). 

Pulg og kollegaer i LFI Espen Olsen Espedal og Christoph Postler har utformet den nye elven i henhold til naturlig elvemorfologi, med stein og grusbunn og en bred elveslette uten plastring langs elva.  

– Utformingen skjedde i henhold til naturlige elvetyper med naturtypisk sediment og helning, samt en bred flomsone uten erosjonssikring. På denne måten er det plass til naturlige habitater i elven og flomskog langs breddene. Elven kan utvikle seg selv, grave og svinge, og tåler en 1000-årsflom, forteller Pulg.

– Målene har vært å ivareta habitatene for alle hjemmehørende ferskvannsfisk og å sikre muligheten for at laks og sjøaure kan reprodusere, samt reetablere typisk flommark med tilhørende vegetasjon langs elven, sier forsker Espen Olsen Espedal.

En vinn-vinn løsning

Naturlig vegetasjon, fisk og bunndyr ble ivaretatt og skånsomt flyttet. Erosjonsikringen ble ikke plassert langs elvebredden, men langs yttergrensen av flomsonen. På denne måten får grunneierne en god sikring for sitt mer verdifulle landbruksareal, samtidig som de kan bruke flomsonen til mer ekstensiv bruk, som for eksempel beite. Naturmiljøet får mer plass både i og langs elven.

– Flytteprosessen krevde en ny arealplan, og dette har gitt muligheter for slike vinn-vinn-løsninger, understreker Pulg. 

Forskerne har samarbeidet med ingeniørkonsulenter i Olav Olsen AS, som sto for hydrauliske beregninger og tekniske løsninger. Espedal fremhever viktigheten av et tverrfaglig samarbeid mellom ingeniører og biologier for å finne frem til gode løsninger. 

Fiskebestanden liker den nye elven og tettheten av ungfisk har økt betydelig. 

– Resultatet er et levende vassdrag med en svært livskraftig fiskebestand og produksjonspotensial for fisk som er minst like stort som før. Arbeidet i Forsandåna er derfor et godt eksempel på at det går an å vise hensyn til naturen ved slike inngrep og at viktige økologiske funksjoner kan opprettholdes, legger Espedal til.  

Kan brukes som eksempel   

– Det som har gjort det gode resultatet mulig er høye ambisjoner med klare mål om å minimere inngrep, opprettholde artssamfunn og bestandsstørrelser samt å restaurere naturtyper. Tiltakshaver Forsand Sandkompani, myndigheter, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, grunneiere, konsulenter og forskere har samarbeidet konstruktivt og dedikert og kommet frem til fornuftige løsninger,» sier Pulg.

Han mener erfaringene fra Forsandåna kan brukes andre steder:

– Erfaringer fra prosjektet kan brukes i mange elver i Norge, og det trengs overhodet ikke å flytte en elv for å realisere gode løsninger som tjener både arealbruk og naturmiljø. Mye av dette er mulig i de fleste elver og vil kunne gi bedre miljøtilstand, flomsikring og kilmatilpasning, men altfor ofte har det dessverre blitt brukt utdaterte standardløsninger som snevrer inn elver og legger dem i en trang kanal. Dette har redusert miljøtilstand samtidig som flomskadepotensialet har blitt økt.