Mineralutvinning på havbunnen: – Forskningen trengs for å finne ut om det er mulig

Utvinning av havbunnsmineraler er et område der det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål.

– Vi har ikke nok kunnskap, og det er derfor vi setter i gang prosessen så vi får den kunnskapen. Om det blir et ja til å gå videre eller et nei, skal det baseres på kunnskap.

Slik svarte statsråden på spørsmålet om Norge skal gå videre med mineralutvinning på havbunnen.

Konsernsjef Camilla Stoltenberg i NORCE understreket samtidig:

– Det tar tid å skaffe nok kunnskap om forholdene på havbunnen. Og vi kjenner ikke konsekvensene av å gå raskt frem. Forskningen trengs for å finne ut om det er mulig og ønskelig å gå videre med utvinning, eller om utvinning bør skrinlegges.

Da statsråden besøkte NORCE sitt marine forskningssenter i Mekjarvik var mineralutvinning på havbunnen tema.

Den norske sonen er mer kompleks

Miljøforsker Thomas Dahlgren i NORCE har vært på mange tokt i Stillehavet for å undersøke områder som kan bli aktuelle for mineralutvinning. Han påpekte at de norske havområdene som kan bli relevante for mineralutvinning er mye mer komplekse enn andre dyphavsmiljø gruveindustrien interesserer seg for.

– Derfor må det gjennomføres mange marinbiologiske tokt gjennom flere årstider og over flere år før utvinning av mineraler eventuelt kan starte.

For eksempel var Dahlgren med på en studie i fjor der de viste at det finnes over 5000 arter i Clarion Clipperton-sonen i Stillehavet mellom Mexico og Hawaii. Av disse er over 90 prosent ubeskrevet. Det samme finner vi på verdensplan. 9 av 10 arter i dyphavsmiljø er ubeskrevet, inkludert i det aktuelle norske området som kan bli relevant for mineralutvinning.

– Artene som lever der er ikke bedre kjent enn andre steder på dyphavet, sa Dahlgren før han oppsummerte:

– Før vi går i gang, trenger vi å vite hvilke arter som lever der, hvor de lever og om det er risiko for at de dør ut. I tillegg må vi få svar på om artene kan komme tilbake etter at utvinningen slutter.

Kan overvåke effekten på koraller

Det er flere andre kunnskapshull rundt konsekvensene av mineralutvinning. For eksempel vet vi ikke hvilken effekt mineralutvinning vil ha på koraller. Mange koraller er rødlistet fordi det lever utrydningstruete arter her.

Sjefsforsker Thierry Baussant i NORCE har 30 års erfaring innen forskning. Han har spesialisert seg på koralldyr og korallrev. Derfor er han interessert i å finne ut hvilke konsekvenser mineralutvinning på havbunnen kan ha for korallrevene.

– Alt som forstyrrer havbunnen kan være en trussel mot koraller. Vi vet at når koralldyr trekker seg sammen, har de det dårlig, og når de strekker ut etter mat, har de det bra. Det finnes kjente trusler mot dyphavskoraller. Truslene må tas på alvor, for koraller bidrar til marint biomangfold og har viktige økosystemfunksjoner på havbunnen, sa Baussant.

Baussants interesse i koraller har ført til utvikling av ny teknologi på det marine forskningssenteret i Mekjarvik. Den nye teknologien kan overvåke koraller uten å berøre dem fysisk. Metoden er basert på en kamerateknologi og metodikk for hvordan man kan overvåke korallers velferd og tilstand i deres naturlige miljø i havet. Oppfinnelsen har fått navnet Polyp Activity Monitoring System (PAMS).

I tillegg til å fortelle om koraller og den nye teknologien, gjorde Baussant statsråden oppmerksom på at Norges innsats for å dra i gang mineralutvinning ikke vekker begeistring i det internasjonale forskningsmiljøet. Baussant foreslår at det opprettes marine verneområder i forkant, for å beskytte eller verne 30 prosent av Norges havområder innen 2030, noe Norge er forpliktet til gjennom FNs havrettskonvensjons internasjonale avtale.

Undersøkelser er i gang

I prosjektet Eco-Safe Ridge Mining, ledet av Universitetet i Bergen, undersøker forskere og industripartnere mulige miljørisikoer og påvirkninger fra dyphavsgruvedrift på den den arktiske midthavsryggen. Områdene i dyphavet rommer stor bio­diversitet.

Norske myndigheter blir informert om resultatene og de vil inngå i kunnskapsgrunnlaget for beslutningen om mineralutvinning i de norske områdene.

– Hvis man begynner gruvedrift av mineraler vil dette skape en røyksky av fint sediment og sulfidholdig borekaks på havbunnen. Dette betyr at havbunnen og de organismer som lever der, blir eksponert for faste stoffer og sigevann fra tungmetallbelagte skyer, også kjent som plumes. Dette kan være skadelig for miljøet, men vi må gjennomføre flere laboratorie- og feltbaserte studier, sier Alessio Gomiero, seniorforsker i NORCE og en del av prosjektet Eco-Safe Ridge Mining.

Energiminister Terje Aasland var veldig tydelig på at mineralutvinning på havbunnen «er en enorm mulighet for oss som nasjon» og sammenliknet det med oljeeventyret. Samtidig gjentok han flere ganger at utvinningen må gjøres bærekraftig.

– Det er kunnskapen vi får som må avgjøre om vi klare å utvinne disse mineralene.

I juni 2023 foreslo regjeringen å åpne et område på over 280.000 kvadratkilometer på dyphavet mellom Svalbard, Grønland, Island og Jan Mayen for mineralutvinning. 9. januar 2024 ga Stortinget grønt lys. Med Stortingets vedtak legges det nå til rette for en skrittvis og forsvarlig utvikling av havbunnsmineraler, basert på en føre-var-tilnærming. En slik tilnærming er ifølge Store norske leksikon:

«Føre-var-prinsippet er et miljørettslig prinsipp om at man skal unngå vesentlig skade på naturen og miljøet når man fatter beslutninger, og at manglende kunnskap ikke skal brukes som begrunnelse for å unnlate å treffe tiltak.»