Utstyrssentraler - Mer enn kun et inkluderingstiltak

Skrevet av Iver Kleiven, Samfunnsforskning.no

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor lanserte denne uka en rapport som gir ny og relevant kunnskap om utstyrssentralene og deres rolle i norsk sivilsamfunn.

– Selv om utstyrssentraler ofte beskrives som et tilbud rettet mot lavinntektsfamilier, ser vi av vår forskning at det ikke utelukkende oppfattes slik av brukerne selv, sier Irina B. Erdvik.

Hun har skrevet rapporten sammen med Helga Birgit Bjørnarå, Rune Ervik og Thomas Myksvoll.

– Men inntrykket fra intervjuene vi har gjennomført er at «alle» er mulige lånere, ikke bare de fra lavinntektsfamilier. Svært få opplever det som flaut å benytte seg av utstyrssentralene – mange fremhever tvert imot at det er prisverdig å benytte seg av dem fordi de fremmer gode samfunnsmål som miljøhensyn og inkludering, sier Erdvik.

Tallmaterialet som er brukt i undersøkelsen er hentet fra en spørreundersøkelse gjennomført blant BUA-brukere (Barn, Unge og Aktivitet). BUA er en fellesorganisasjon for over 200 utstyrsordninger. I tillegg har forskerne også gjennomført kvalitative intervjuer med BUA-låntakere i ulike deler av landet.

– Det har vært mye spennende å hente ut av tallmaterialet. Blant annet ser vi at 6 av 10 sier de blir mer fysisk aktive av å ha tilgang til en utstyrssentral. I tillegg mener 9 av 10 at utstyrssentralene gjør det lettere å prøve ut nye aktiviteter, og sentralene kan slik sett være vel så betydningsfulle for sosial inkludering som for økt fysisk aktivitet.

BUA selv omtaler sine formål som å senke terskelen for at barn og unge kan prøve ulike fritidsaktiviteter, samt å bidra til redusert forbruk.

– Det sistnevnte er særlig interessant, fordi tallene våre viser at miljøperspektivet er det alternativet færrest svarer når de blir spurt om hva formålet til utstyrssentralene er, sier Erdvik.

– Når det er sagt er det en gjenganger i intervjuene at mange ønsker å redusere forbruket og bidra til mer gjenbruk. Så dette handler kanskje om at utstyrssentralene har mange mål de ønsker å nå, der miljøperspektivet kanskje ikke har vært mest fremtredende, eller at utstyrssentralene ikke helt har nådd frem med hva de ønsker å oppnå her.

Mens undersøkelsen viser at tilbudet kan bidra til at barn og unge får mulighet til å prøve nye aktiviteter, tyder den imidlertid også på at ordningen ikke benyttes ofte nok til at den bidrar til økt rekruttering og mer deltakelse i organiserte, regelmessige fritidsaktiviteter.

– Det kan for eksempel være gjennom å se på organisering eller muligheter for samarbeid som også kan bidra til å understøtte regelmessig, organisert aktiviteten for barn og unge i nærområdet, slik det er beskrevet i Fritidserklæringen.

I rapporten har forskerne ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor forsøkt å peke på noen offentlige, felles verdier som utstyrssentralene bidrar til. Selv om det satses på utstyrssentraler, finnes det lite kunnskap om hvor mye verdi slike sentraler faktisk tilfører norske lokalsamfunn.

Det er én av tingene dette forskningsprosjektet ønsker å finne ut av. Tidligere har forskerne blant annet sett på utstyrssentralers virkning og drift. For å kunne vurdere utstyrssentralenes opplevde verdi har låntakerne blitt spurt om hvordan de opplever at utstyrssentralene gir merverdi i lokalsamfunnet.

– Det er tydelig fra både tallmaterialet og intervjuene våre at utstyrssentralene spiller en rolle i å muliggjøre ulike former for fysisk aktivitet, sosial deltakelse og inkludering, samtidig som de bidrar til redusert forbruk, sier Erdvik.

– Det at de også er tilgjengelig for alle og ser ut til å bli brukt av alle må også kunne anses som en stor verdi.