Legevaktene trenger trening i håndtering av selvskading

Dette viser en studie fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) i NORCE.

Forsker Anita Hunsager har ledet arbeidet med studien. Hun synes det er overraskende at mindre enn 1 av 100 henvendelser til legevakten handler om selvskading eller selvmordsproblematikk. Henvendelsene vurderes som akutte.

– Disse henvendelsene krever omfattende hjelpetiltak, og det er derfor viktig at legevaktpersonell vet hvordan de skal hjelpe. Men siden problemstillingen er sjelden, har ansatte lite erfaring med hvordan de kan håndtere disse henvendelsene, sier Anita Hunsager.

Nesten halvparten av kontaktene gjelder selvpåførte skader, med eller uten selvmordsønske. En av tre skader er imidlertid registrert med uklar intensjon.

– Vi tolker dette som uttrykk for stor usikkerhet hos pasienten eller hos legevaktpersonell. Situasjonen er ofte kompleks og utfordrende.

6 av 10 av disse legevaktkontaktene handler om tanker om å skade seg selv.

– Det er bra at de som sliter med vonde tanker og følelser tør å snakke om det og oppsøker hjelp, sier Hunsager.

Forskerne bak studien mener helsepersonell trenger øvelse og gode beslutningsstøtteverktøy, for å kompensere for usikkerhet og lite erfaring i det daglige arbeidet.

Alvorlig helseproblem

Selvskading og selvmordsproblematikk er et alvorlig helseproblem som forekommer i alle aldre. Selvskading signaliserer en sårbarhet ved en person eller dens livssituasjon og er en av de viktigste risikofaktorene for selvmord. Forskerne finner at halvparten av dem som tar kontakt med legevakten fordi de har skadet seg selv eller har tanker om det, er yngre enn 27 år.

– Vi mangler norsk, forskningsbasert kunnskap om disse henvendelsene. Vårt prosjekt utforsker legevaktens rolle i behandlingen av personer som skader seg selv. Vi ønsker å bidra til at de som skader seg selv, blir godt ivaretatt når de har behov for akutt helsehjelp, sier Hunsager.

Tar kontakt flere ganger

Forskerne fant at 75 prosent av dem som tar kontakt, har tatt kontakt flere ganger tidligere.

– Gjentatte akutte kontakter angående selvskading og selvmordsproblematikk tyder på at de det gjelder ikke får nok eller riktig hjelp, sier Hunsager.

Hunsager mener det er behov for retningslinjer fra helsemyndighetene, og at legevakten bør ha en plass i kriseplanen som typisk lages i spesialisthelsetjenesten.

– Ledere lokalt bør også ha klare prosedyrer, opplæring og veiledning for å sikre god klinisk praksis. I tillegg er det viktig med samarbeid på tvers av tjenestene og verktøy som kan hjelpe helsepersonellet å ta gode beslutninger, sier Hunsager.

På grunn av fokuset på innledende kontakter, kan denne studien ikke si noe om videre behandlingsforløp eller kvaliteten av omsorgen gitt til pasienter med selvskadende tanker og atferd.

Data fra Vakttårn

Studien har samlet data fra Vakttårnprosjektet i løpet av 12 måneder for å dekke sesongvariasjoner og helligdager. Vakttårnprosjektet ble opprettet i 2006 og består av 7 legevaktdistrikt som registrerer anonyme aktivitetsdata ved sine legevakter. Dataene danner grunnlag for overvåking av trender innen norsk legevakt og blir brukt i ulike forskningsprosjekter. Vakttårnene registrerte totalt 94 797 kontakter i løpet av den ettårige studieperioden. I studieperioden var det 478 henvendelser om selvskading og selvmordsproblematikk.

Deltakende legevakter er Alta kommunale legevakt, Legevakta i Tromsø, Nes legevakt, Austevoll legevakt, Kvam legevakt, Legevakten i Arendal, Kongsvinger interkommunale legevakt og Elverum interkommunale legevakt.

Ny studie om pasientenes forventninger

Hunsager er nå i gang med en ny studie.

–Vi ønsker å intervjue personer som har blitt behandlet akutt i forbindelse med selvskading og er 16 år eller eldre. Målet er å finne ut hvilke forventninger de har til akutt helsehjelp, slik at vi kan få en felles forståelse av hva som oppfattes som god helsehjelp.