Hva skyldes variasjonene i sjøørretbestandene lokalt og regionalt?

– Vi trenger bedre kunnskap om hva som faktisk påvirker sjøørreten, særlig nå som arten får en tydeligere rolle i forvaltningen av havbruk, sier prosjektleder og professor Knut Wiik Vollset fra NORCE LFI.

Sjøørreten er under press

Sjøørretbestandene i Norge, og særlig på Vestlandet, har over tid vært under betydelig press fra flere menneskeskapte påvirkninger. Samtidig viser nyere data at utviklingen ikke er entydig negativ. I enkelte fjordområder er det registrert økning i sjøørretbestandene i de senere årene, blant annet i Hardanger og Nordfjord. Dette gir en unik mulighet til å undersøke hvorfor noen bestander klarer seg bedre enn andre.

Lakselus fra oppdrett trekkes frem som en av de viktigste faktorene, også i siste rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (Forseth mfl. 2017, VRL 2023; 2025):

"...lakselus fra oppdrett er den største menneskeskapte trusselen for både sjøørret og laks, i tillegg til andre påvirkninger fra oppdrett som rømt oppdrettslaks og fiskepatogener, samt klimaendringer, arealinngrep i elver, vannkraft og veikryssinger som sperrer for oppvandring i små elver"

– Samtidig vet vi at kunnskapsgrunnlaget om sjøørret er svakere enn for laks, noe som gjør det krevende å forstå hva som faktisk driver utviklingen i bestandene. Derfor dette prosjektet der vi for 70 vassdrag på Vestlandet sammenstiller og kvalitetsvurderer et unikt datasett på bestandsstørrelse for sjøørret og påvirkningsfaktorer, inkludert lakselus, vassdragsregulering, landbrukspåvirkning og beiteforhold i sjø, sier Vollset.

I tillegg kjøres det i prosjektet en statistisk analyse for å vurdere hvilke påvirkningsfaktorer som påvirker bestandsstatus hos sjøørret i tid og rom.

Dette prosjektet er spesielt aktuelt i lys av at sjøørret nå er på vei inn i det nasjonale trafikklyssystemet for havbruksnæringen. Når sjøørret nå skal inkluderes som indikator, vil det bli enda viktigere å dokumentere sammenhengen mellom lakselus og faktisk bestandsutvikling i ulike områder.

Målet med prosjektet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltning, og bidra til mer treffsikre tiltak som kan sikre både bærekraftige villfiskbestander og en ansvarlig utvikling av havbruksnæringen. Ved hjelp av avanserte statistiske modeller skal prosjektet identifisere hvilke faktorer som i størst grad forklarer variasjon i sjøørretbestandene – både lokalt og regionalt.

Faktaene får nasjonal betydning

– Her vil vi få et stort og dekkende datasett på bestandsstatus for sjøørret innenfor området i Norge der det er høyeste oppdrettsintensitet i verden. Samtidig har området en rekke regulerte elver og inngrep i ferskvann, det er et område hvor man har lakselusmodellering, og Havforskningsinstituttet har flere datasett som kan si noe om klima og beiteforhold for sjøørret i sjø, forteller Vollset.

Resultatene fra studien kan også være representative for andre geografiske områder der sjøørreten er under press, som regioner der oppdrettsnæringen fortsatt er i rask vekst. Kunnskapen som fremskaffes i dette prosjektet kan derfor være nyttig for forvaltning av både sjøørret og oppdrettsnæringen på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Resultatene blir gjort tilgjengelige for forvaltning, næringsaktører og andre interessenter, og får betydning både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Havforskningsinstiuttet og NORCE LFI innehar de mest oppdaterte og dekkende data og modellsystemer som eksisterer for å kunne besvare disse viktige spørsmålene. Lingalaks, et lokalt oppdrettsnæringselskap som er opptatt av bærekraftig utvikling av oppdrett i Vestland, støtter prosjektet finansielt.

Liste over elvene som analyseres

Når det gjelder antall og hvilke elver som faktisk kommer til å inngå i analysen så er det litt avhengig av hvilke krav til datakvalitet og antall år vi trenger for hvert vassdrag etc. Det kan derfor være at antallet ikke vil bli eksakt 70 elver, og vi kan altså ende opp med en elveliste som blir litt annerledes enn det vi har i listen under. I noen av elvene har vi data for mange år, mens i andre elver har vi kanskje kun ett år. Det er heller ikke fullstendig match mellom kart og elveliste. I kartet er det tatt med alle elvene hvor vi har data, mens elvelisten er kun elver hvor vi har data for flere år- så ikke helt avklart hvilke elver som er mulig å kartlegge godt nok.

Ryfylke

Dirdalselva, Forsandåna, Espedalselva, Frafjordelva, Årdalselva, Hålandselva, Suldalslågen, Nordelva (Sauda), Storelva (Sauda), Rødneelva, Vikedalselva

Hardanger

Fjæraelva, Uskedalselva, Omvikselva, Rosendalselvene, Æneselva, Austrepollelven, Bondhuselva, Øyreselva, Jondalselva, Kinso, Sima, Eidfjordvassdraget, Osa, Granvinsvassdraget, Steinsdalselva, Strandadalselva

Midthordland

Tyssevassdraget

Nordhordland

Arnaelva, Daleelva, Ekso, Modalselva, Haugsdalselva, Matreelva

Sogn og Fjordane

Dalselva (Framfjorden), Vikja, Nærøydalselva, Flåm, Aurlandsvassdraget, Årøyelva, Vetlefjordelva, Daleelva (Høyanger), Kvamselva, Nausta, Åelva (Gjengedalsvassdraget), Stryneelva, Eidselva

Sunnmøre

Norangdalselva, Stordalselva, Tafjordelva, Valldøla, Ørskogelva, Ørstaelva

Kontaktpersoner

• Knut Wiik Vollset - Norce, telefon: 922 35 335, epost: knvo@norceresearch.no
• Kjell Rong Utne, Havforskningsinstituttet, telefon: 93652875, e-post: kjell.rong.utne@hi.no