Gå rett til innhold
<
<
NORCE støtter endringer i helseforskningsloven: Gjør det enklere å forske, og styrker personvernet

NORCE støtter endringer i helseforskningsloven: Gjør det enklere å forske, og styrker personvernet

Meninger

Publisert: 10.01.2025
Oppdatert: 13.01.2025

NORCE

NORCE gir tommelen opp for foreslåtte endringer i helseforskningsloven. Forenklet tilgang til helsedata, styrket personvern og klarere retningslinjer for forskningsetikk står sentralt i høringssvaret.

Høring: NORCE viser til høringsbrev om forslag til endringer i helseforskningsloven m.v. datert 11. oktober 2024, og takker for muligheten til å komme med innspill.

NORCE er et uavhengig forskningsinstitutt med rundt 800 ansatte og forsker på tema innenfor energi, klima, miljø, teknologi, helse og samfunn. Flere nasjonale og regionale kompetanse- og kunnskapssentre er organisert i NORCE, og en rekke av forskningsgruppene hos oss har lang erfaring med helse- og registerforskning.

NORCE støtter intensjonen om å legge til rette for mer og bedre forskning. Våre overordnete vurderinger kan oppsummeres i disse punktene:

  • NORCE er enig i at formelle prosesser knyttet til forskning bør forenkles samtidig som personvernet ivaretas.
  • NORCE støtter forslaget om at helseregisteropplysninger alltid skal kunne brukes til forskning og statistikk, og utvikling av beslutningsstøtteverktøy under forutsetninger som beskrevet i høringsnotatet.
  • NORCE støtter forslaget om å definere regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) sin rolle til et rendyrket forskningsetisk organ som ikke omfatter lovlighetskontroll av helseforskningsprosjekt.
  • NORCE støtter at forskningsprosjekter som kun benytter registerdata ikke skal søke godkjenning hos REK, men at personvernet sikres ved intern personvernkonsekvensvurdering og godkjenning for utlevering av data hos Helsedataservice eller annen registerforvalter. Denne ordningen bør også omfatte prosjekter som inkluderer andre nasjonale registre enn helseregistre.
  • NORCE støtter en samordning av personvernvurderingene i helseforetakene og mener at en slik samordning også bør gjøres for kommunene. Vi foreslår at det utredes hvilken rolle Sikt kan ha her.
  • NORCE støtter forslaget til klargjøring av samtykke for personer under 18 år og personer uten samtykkekompetanse.
  • NORCE støtter forslaget om å utrede muligheten for brede samtykker.
  • NORCE støtter forslaget om krav til oppbevaring av dokumenter for etterprøving og kontroll av forskningsprosjekt etter prosjektslutt.


Vi har organisert innspillene våre i to deler. Innspill til høringsnotatet følger under i del 1. NORCE har også noen innspill til sentrale temaer for helseforskning i Norge i del 2.

Del 1: Innspill til høringsnotatet

Helseregisteropplysninger skal alltid kunne brukes til forskning og statistikk og til utvikling av beslutningsstøtteverktøy.

NORCE støtter en tydeliggjøring i helseregisterlovens § 19a og § 19e om at helseregisteropplysninger fra nasjonale helseregistre alltid skal kunne brukes til forskning og statistikk for å forebygge sykdom og skade eller forbedre helse- og omsorgstjenester. Dette vil gjøre det enklere å bruke opplysninger i helseregistrene i tråd med intensjonen bak opprettelsen av registrene.

NORCE støtter videre at helseopplysninger kan tilgjengeliggjøres for utvikling og bruk av beslutningsstøtteverktøy i helse- og omsorgstjenesten. NORCE er enig i at det må tas høyde for bruk av KI-verktøy. Maskinlæringsalgoritmer trent på store volumer av helseregisterdata kan gi verdifull kunnskap om for eksempel pasientforløp, symptompresentasjoner og kommunikasjonsmønstre som er assosiert med bedre pasientutfall for ulike tilstander.

NORCE mener beslutningsstøtteverktøy i denne sammenheng må omfatte mer enn rene kliniske og diagnostiske verktøy. Vi ønsker å gi et eksempel fra vårt prosjekt REAIMED, der vi har utviklet og forsket på et beslutningsstøtteverktøy som ikke primært hjelper med diagnostisering, risikoskåring eller behandling. Det støtter derimot helsepersonell i kommunikasjonen med pasienter for å styrke dokumentasjons- og beslutningsgrunnlaget for helsetiltak. Uheldige hendelser i helsetjenesten, blant annet undersøkt av UKOM (Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten), har ofte sitt utspring i misforståelser og et ufullstendig beslutningsgrunnlag knyttet til kommunikasjon med pasienter eller pårørende. Beslutningsstøtteverktøy, som vårt RE-AIMED-prosjekt, vil ikke være kliniske beslutningsverktøy, men vil likevel kunne ha en betydelig virkning på helseutkomme, og bør falle inn under begrepet beslutningsstøtteverktøy som ivaretar helsefaglige hensyn.

Departementet presiserer at forslaget gjelder beslutningsstøtteverktøy som har formål som ligger innenfor helseregisterlovens virkeområde. Det nevnes at verktøy som i hovedsak har merkantilt formål og rent administrative oppgaver faller utenfor. NORCE mener at en slik vurdering av hva som er «hovedformålet» vil være skjønnspreget og vanskelig å vurdere. Derfor mener vi det er viktig at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) gir veiledning med konkrete eksempler på beslutningsstøtteverktøy som faller innenfor og utenfor helseregisterloven.

Forenklede prosesser for helseforskning

I forslaget til endring av helseforskningsloven får REK en rendyrket rolle som etisk vurderingsorgan, mens institusjonene får ansvar for prosjektets overholdelse av lovkrav. Rene registerstudier unntas kravet om forhåndsgodkjenning hos REK.

NORCE støtter at rene registerstudier unntas kravet om forhåndsgodkjenning hos REK. For dette formål vil forskningsinstitusjonene og registereiernes forpliktelser etter personvernforordningen være tilstrekkelig til å ivareta personvernet, og et av formålene med helseregistrene er å bidra til forskning. NORCE mener at i tillegg til helseregistre, må også andre nasjonale registre tas med i denne bestemmelsen.

Bestemmelsen må omfatte registerdata fra SSB (Folkeregisteret m.m.) og andre relevante nasjonale registre som for eksempel Fastlegeregisteret. Dette er avgjørende fordi alle forskningsprosjekter vi kjenner til som bruker helseregistre, også bruker demografiske variabler fra de nevnte kildene i sine analyser. Uten at disse innlemmes i bestemmelsen, vil den derfor ikke ha den ønskete effekt.

Når rene registerstudier unntas kravet om forhåndsgodkjenning, er NORCE usikker på behovet for at forskningsprotokollen likevel skal sendes REK, men vi ser ikke noen store betenkeligheter med det.

NORCE støtter også intensjonen om å rendyrke REK sin rolle som etisk vurderingsorgan, og at REK ikke skal gjøre lovlighetskontroll av helseforskningsprosjekter. Det vil ansvarliggjøre forskningsinstitusjoner og registerforvalter ved at disse får et tydeligere ansvar både for å vurdere lovligheten av prosjektet, og følgelig må ta konsekvensene av eventuelle lovbrudd. Imidlertid innebærer en slik forenkling noen dilemmaer:

  • Dersom en forskningsinstitusjon har ansvar for lovlighetskontroll for prosjektet samtidig som det er sterke faglige, strategiske eller økonomiske ønsker om å gjennomføre prosjektet, kan det oppstå kryssende interesser der lovlighetsgrensene blir utfordret.
  • Det samme kan gjelde for registerforvaltere som både har ansvaret for lovligheten ved utlevering av data til forskning, men også får inntekter ved slike utleveringer.

Forskningsinstitusjoner og registerforvaltere må også i dag forholde seg til slike dilemmaer. De foreslåtte endringene vil understreke behovet for internkontroll og tilsyn.

Dispensasjon fra taushetsplikten for observasjonsstudier

NORCE støtter forslaget om å gi dispensasjon fra taushetsplikten for prosjekter der metoden deltakende observasjon brukes. NORCE foreslår at overskriften i helsepersonelloven § 29 b endres fra Observasjonsstudier til: § 29 b Deltakende observasjon fordi det finnes også observasjonsstudier som ikke er deltakende observasjon hvor det ikke bør gis automatisk fritak fra taushetsplikten, men der det kan søkes om dispensasjon.

Oppbevaring av data for etterprøving og kontroll

NORCE støtter forslaget om oppbevaring av dokumenter for etterprøving og kontroll av helseforskningsprosjekter. Dette er viktig for å øke mulighetene til å avdekke ulike former for forskningsfusk. Like viktig er behovet for åpenhet og etterrettelighet i forskersamfunnet, og mulighet til å ha en dialog om analysemetoder m.m. Dette området er allerede i rivende utvikling, og det er all grunn til å tro at kunstig intelligens vil kunne revolusjonere kunnskapsutviklingen og tilgjengeligheten av analyseverktøy, både i kvantitativ og kvalitativ helseforskning. De strenge kravene til oppbevaring underveis, og sletting av forskningsdata ved avslutningen av forskningsprosjekt, utgjør i dag en barriere for slik åpen dialog. Det er imidlertid viktig at dette forslaget suppleres med ressurser og verktøy som gjør slik oppbevaring enkelt og trygt, praktisk og juridisk. Personvernet må ikke ofres for en åpen faglig dialog i forskningsmiljøene. Innen andre forskningsområder er det utviklet såkalte «data repositories» for oppbevaring av forskningsdata, og det vil være behov for å utrede hvordan dette kan utvikles også for helseforskning i Norge.

Vi foreslår å vurdere å bygge videre på Sikt sin arkiveringsfunksjon, som i dag sikrer oppbevaring av forskningsdata i avsluttede forskningsprosjekt i minimum 10 år.

Oppbevaringsperioden i høringsforslaget er satt til minimum 5 år, men vi mener at det bør vurderes å utvide den til minimum 10 år.

Styrket rettsvern og sikkerhet for forskningsdeltakere

NORCE støtter forslaget om å fravike samtykkekravet for forskning som innebærer en ubetydelig risiko eller ulempe for deltakerne, og vi mener de foreslåtte endringene i stor grad er i samsvar med gjeldende praksis. Vi støtter presiseringen i § 17 om at barn 16-18 år kan samtykke på egne vegne til å delta i helseforskningsprosjekt. Vi støtter også videreføringen i egen forskrift om at barn 12-16 år selv kan samtykke til å delta i medisinsk og helsefaglig forskning i særlige tilfeller (regulert av egen forskrift). Samtidig mener vi at det i mange tilfeller vil være både formålstjenlig og gjennomførbart å sikre at foresatte mottar informasjon om forespørsler barna deres mottar om å delta i slike forskningsprosjekt.

Vi støtter videre forslaget om at foreldres samtykke betinges av hvor inngripende forskningen er, og at i dette inngår også en vurdering av formålet med forskningen. Samtidig mener vi at høringsnotatet burde inneholdt eksempler på hva HOD anser er å være av ikke-inngripende karakter. Et eksempel på hva vi mener vil være et forskningsprosjekt av så ikke-inngripende karakter at det er tilstrekkelig at en foresatt samtykker for barnet, vil være en spørreskjemaundersøkelse hvor formålet er å kartlegge psykososiale forhold. De psykososiale forhold i en slik undersøkelse kan omfatte ulike aspekt ved læringsmiljøet (inkludert kartlegging av mobbing) i barnehage, skole, fritidsarenaer hvor enten barnet selv skal svare på spørreskjemaet eller førskolelærer, lærer, trener, aktivitetsleder skal svare på spørsmål om forhold ved barnet. Det forutsettes at opplysningene i slike undersøkelser behandles og oppbevares som personopplysninger.

Vi støtter også forslaget om at foresattes samtykke på vegne av barns deltagelse i forskningsprosjekt videreføres etter at barnet har fylt 16 år, med adgang til at barnet etter fylte 16 år kan trekke samtykket tilbake også presiseres i den nye helseforskningsloven.

Multisenterstudier og kliniske behandlingsstudier

NORCE er enig i behovet for en tydeliggjøring av roller og ansvar i kliniske behandlingsstudier. Vi støtter forslaget om en presisering i § 6 tredje ledd for å tydeliggjøre at hver virksomhet er forskningsansvarlig for sine egne forskningsaktiviteter, herunder ansvaret for å sikre at institusjonens pasienter mottar forsvarlig helsehjelp, inkludert ansvaret for monitorering.

Vi støtter også forslaget om at definisjonen av multisenterstudier inngår med øvrige definisjoner i ny § 4 g i helseforskningsloven, selv om vi heller ikke oppfatter at dette innebærer endringer i hvordan multisenterstudier defineres eller forstås. Vi er videre enige i forslaget om at det er behov for forskningsansvarlige ved hver institusjon i multisenterstudier samt en koordinerende forskningsansvarlig virksomhet, som har en klart definert rolle og ansvar.

Randomiserte forsøk under kriser

Det foreslås en lovfestet adgang til å fravike samtykkekravet i visse forskningsprosjekter i krisesituasjoner, som for eksempel pandemier, der tiltak kan ha liten risiko eller ulempe for deltakerne. NORCE ser behovet for dette og støtter forslaget.

Det bør klargjøres hva som menes med en krise i denne bestemmelsen. Vi mener definisjonen av krise ikke bør være for snever, men også kunne omfatte store samfunnsutfordringer som truer velferden, som ungt utenforskap og eldrebølgen.

Ofte iverksettes store reformer uten at det legges til rette for nødvendig forskning på effekter av tiltakene. Eksempler på dette er mobilforbud i skolen, innføring av kommunal akutt døgnplass (KAD) i kommunene, fraværsgrensen i videregående opplæring osv. Vi mener at adgangen til å gjøre randomiserte forsøk også må gjelde ved evaluering av slike reformer. Det er en forutsetning at forskningsprosjektene er lite inngripende for deltakerne. Særlig hensyn bør tas ved forskning der barn er deltakere.

Det bør også legges til rette for at slik forskning kan gjøres av alle relevante forskningsinstitusjoner, og at for eksempel ikke bare FHI har tilgang til nødvendige registerdata slik vi erfarte under covid-19 pandemien.

Samordning av personvernvurderinger for helseforetak

Departementet foreslår en nasjonal samordning av helseforetakenes personvernvurderinger av forskningsprosjekter for å sikre lik vurdering av personvernet. NORCE støtter dette og mener det også er behov for en slik samordning for kommunene. Det er et ønske om økt forskningsaktivitet i kommunal helse- og omsorgstjeneste, sist vist ved satsingen på Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF). NORCE opplever at ulike kommuners personvernombud gjør sprikende vurderinger og anbefalinger av personverntiltak for forskningsprosjekter. Dette er et stort hinder for forskningen uten at personvernet bedres. En samordning av det kommunale personvernet for forskning vil kunne bedre dette. NORCE anbefaler at det vurderes hvilken rolle Sikt han ha i en slik samordning.

Begrepsavklaringer

Vi mener det er behov for en tydeliggjøring av hvilke forskningsprosjekt som faller inn under helseforskningens saklige virkeområde. Ifølge forarbeidet til den eksisterende helseforskningsloven, skal begrepene sykdom og helse tolkes vidt.

Utfordringen med dette er, slik vi ser det, at helsebegrepet i seg selv er vidt, ikke minst dersom en legger til grunn av helse er noe som skapes i alle andre sektorer enn helsesektoren. Dersom en legger forarbeidet til dagens helseforskningslov til grunn kan en hevde at det i praksis innebærer at all forskning på mennesker faller inn under helseforskningsloven.

Slik er det imidlertid ikke i praksis, og vi har flere eksempler på forskningsprosjekter på tema som barns ernæring eller foreldrestress er avvist av REK med henvisning til at det ikke ansees å falle inn under eksisterende helseforskningslov, mens andre prosjekter med tilsvarende tema i andre sammenhenger og av andre regionale forskningsetiske komiteer har blitt ansett å falle inn under eksisterende helseforskningslov.

Motsatt har vi opplevd at skoleansattes holdninger til selvmordsforebygging faller innenfor helseforskningsloven og at forskning på skolemobbing vekselsvis har blitt oppfattet å falle utenfor og innenfor helseforskningslovens virkeområde.

Vi mener derfor at det er behov for at HOD bidrar til å klargjøre hva som i lovmessig forstand er å forstå som å omhandle helse i § 4. Denne klargjøringen bør ta hensyn til konsekvensene av definisjonen for forskningsfeltet, og sentrale aktører kan med fordel involveres.

Del 2: Innspill til noen sentrale temaer for helseforskning i Norge

NORCE vil i denne sammenheng også gi noen innspill til tilgrensende nasjonale bestemmelser for forskning som ikke er direkte omtalt i høringsnotatet.

IT infrastruktur i kommunale helse- og omsorgstjenester må tilrettelegges for forskning

Forskning i kommunale helse- og omsorgstjenester er et nasjonalt satsingsområde. Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 8 har kommunene plikt til å tilrettelegge for forskning. I motsetning til helseforetakene er det satt av lite ressurser til dette i kommunene, og forskning blir sjelden prioritert i stramme kommunale budsjetter.

I tillegg er det også teknisk vanskelig å gjennomføre forskning på kommunale tjenester. De kommunale helsetjenestene, fastlege, legevakt, sykehjem m.m., har ulike elektroniske journalsystemer (EPJ) som er dårlig tilrettelagt for forskning. De siste årenes utvikling av skybaserte løsninger for lagring av EPJ forverrer bildet fordi det i praksis blir et digitalt hinder for uttrekk av data. Dette bremser utviklingen av god klinisk forskning i primærhelsetjenesten som grunnlag for forskningsbasert praksis. Praksisnett er et forskningsnett for primærhelsetjenesten som nettopp skal tilrettelegge for slik klinisk forskning i primærhelsetjenesten. Praksisnett er en nasjonal satsing og får finansiering over statsbudsjettet, men opplever nå vanskeligheter med teknisk tilgang til journalsystemer for forskning i primærhelsetjenesten, blant annet på grunn av utbredelsen av skyløsninger og manglende tilrettelegging fra EPJ-leverandørene. Derfor bør det være sterkere styring med EPJ-leverandørene til den offentlige helsetjenesten. Det bør komme frem av helseforskningsloven og journalforskriften at alle leverandører av EPJ til de offentlige helsetjenestene skal tilrettelegge for forskning.

Kvalitet og innhold i Kommunalt pasient- og brukerregister

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er en sentral datakilde for en stor del av norsk primærhelsetjenesteforsking. Vi vil her trekke frem noen utfordringer med KPR i dag.

Innholdet i KPR

Innholdet i KPR tar i dag ikke tilstrekkelig hensyn til at data skal brukes til forskning. KPR inneholder data fra den offentlige allmennlegetjenesten. Fra fastlege og legevakttjenestene innhentes data fra HELFO om gjennomførte behandlinger (takster) og diagnoser (diagnosekoder). Takstene defineres av Normaltariffen som er et resultat av forhandlinger mellom Legeforeningen og HOD ut fra forhandling om lønn for fastlege og legevakt. Det gjøres altså endringer i Normaltariffen ut fra rent finansielle vurderinger etter forhandlinger mellom partene i arbeidslivet (Legeforeningen og staten). Hensyn til konsekvenser ved at takstene endres, og dermed også innholdet i KPR, og betydningen det har for forskning vurderes ikke.

Dette er en alvorlig svikt i organiseringen av KPR. Etter vårt syn må registerforvalter ha en klarere styring på datagrunnlaget for KPR, og delta i utviklingen av Normaltariffen. Forskere med erfaring fra bruk av KPR må inviteres inn i dette arbeidet. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, som er en del av NORCE, har lang erfaring i å bruke KPR til forskning, og har i samarbeid med Universitetet i Bergen utarbeidet en rapport om denne problemstillingen med konkrete forslag til forbedringer.

Videre vil vi spille inn at data fra andre kilder bør vurderes for KPR, for eksempel hendelseshåndteringssystemer i nødmeldetjenesten, se under.

Mangler i nasjonale helseregistre

De nasjonale helseregistre er i dag mangelfulle, både når det gjelder hvilke variabler som er tilgjengelige, og kvaliteten på disse. Det mangler blant annet sentral informasjon om bruk av nødmeldetjenesten (legevaktsentral – 116 117 og AMK - 113). Kontakter med legevaktsentral på individnivå burde ligge til KPR, og tilsvarende for Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) i NPR. Eksempler på nødvendige variabler på individnivå er kontakttidspunkt, hastegrad, kriterium for besluttet tiltak i Medisinsk indeks for medisinsk nødhjelp, og iverksatt tiltak. Det ville speile innholdet i KPR og NPR for andre deler av tjenesten og gitt gode muligheter for analyse og forsking av forløp. Det ville vært et godt grunnlag for KPR og NPR til å oppfylle sine formål. Når nye IKT-løsninger for nødmeldetjenesten etableres, bør dette tas med. NORCE bidrar gjerne i en slik prosess.

Fra 1. januar 2025 vil privatfinansierte helse- og omsorgstjenester ha plikt til å rapportere data til NPR og KPR. Dette vil gjelde private sykehus, tannleger, psykologer og allmennleger som ikke har driftsavtale med kommune. Hvilke konkrete variabler disse skal levere bør avklares både med tjenesteyterne og brukerne av registerdata (forskere).

Tilgang til helseregisterdata

I dag baseres godtgjørelse til registrene ved utlevering av helseregisterdata på timesatser. Dette har medført at prisen for utlevering av data kan bli uforholdsmessig høy. Dette blir særlig tydelig for forskning i primærhelsetjenesten der prosjekter sjelden har midler til denne type utlegg. For forskningsinstitutter som NORCE er dette en uholdbar situasjon, også av økonomiske grunner. NORCE mener at det er behov for å se på økonomien i dataforvaltningen i Norge slik at man både sikrer finansiering av dataforvaltningen og av bruken.

NORCE har gitt innspill om forvaltningen av data i offentlig sektor og kostnader ved datadeling i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets høring Med lov skal data deles.

Personvernhensyn i høringsdokumentet og instituttsektorens rolle

NORCE viser til EU-domstolen og det vanskelige skillet mellom pseudonyme og anonyme data. NORCE etterlyser en bredere utredning, faktisk og juridisk, av ulike anonymiseringsprosedyrer og syntetisering av personopplysninger.

Anvendelsesområdet for forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser

NORCE savner en gjennomgang av regelverket for forskning på helseopplysninger utover opplysninger fra helseregistre. Høringsnotatet omtaler befolkningsbaserte helseundersøkelser på side 92 (adgangen til brede samtykker) og på side 107 (adgangen til at foreldres samtykke på vegne av barnet har fortsatt gyldighet etter at barnet har fylt 16 år).

Denne bestemmelsen kom på plass for å regulere befolkningsbaserte helseundersøkelser, men dens virkeområde gjelder ikke instituttsektoren. NORCE er en del av instituttsektoren og har blant annet gjennomført en av de største longitudinelle befolkningsbaserte undersøkelsene av psykisk helse hos barn og unge (Barn i Bergen-studien). Tre alderskohorter er fulgt over 20 år. Undersøkelsen resulterte i over 100 vitenskapelige publikasjoner, 12 doktorgrader og en årlig oppdatert elektronisk brosjyre med en populærvitenskapelig fremstilling av forskningsresultatene. Resultatene fra undersøkelsen har hatt stor samfunnsmessig betydning og utgjort deler av kunnskapsgrunnlaget for dimensjonering og organisering av helsetjenestene for barn og unge innen psykisk helse og rusfeltet. Da forskriften ble etablert ble, til tross for høringsinnspillene, instituttsektoren ikke definert som del av dens saklige virkeområde.

Personvernombudet ved Sikt har tidligere påpekt dette misforhold overfor HOD, uten at dette har ført til en gjennomgang av forskriften. Vi mener at når sammenhengen mellom reglene for forskning på helseopplysninger gjennomgås i forbindelse med forslaget om endringer i helseforskningsloven med mål om mer og bedre forskning, burde dette også omfatte en gjennomgang av virkeområde for denne forskriften der instituttsektoren tas inn. Vi oppfatter dette som en utilsiktet mangel i dagens regelverk som bør rettes.

NORCE mener at de foreslåtte forslagene til endringer i helseforskningsloven vil være et stort skritt fremover for mer og bedre forskning. Vi ønsker HOD lykke til i det videre arbeidet, og bidrar gjerne med innspill på dette viktige feltet.

Kontakt

Jesper Blinkenberg

Leder NKLM - Bergen
jebl@norceresearch.no
+47 56 10 72 16

Hold deg oppdatert om forskning og innovasjon fra NORCE

Meld deg på vårt nyhetsbrev