Har undersøkt folks oppfatninger om terror i Sverige, Norge og på Island

Når ekstreme voldshendelser som skoleskytingen i Örebro inntreffer, formes forståelsen vår ofte av mediedekningen og samtaler rundt oss.

Jon Kåre Skiple står bak en ny studie som undersøker oppfatninger om terror i Sverige, Norge og på Island. Skoleskytingen i Örebro aktualiserer problemstillingen.

Media har rapportert at gjerningsmannen handlet alene, og politiet har foreløpig ikke kunnet fastslå noe ideologisk motiv. Uten en tydelig forklaring fortsetter debatten om hvordan hendelsen skal klassifiseres.

Lite forskning på forståelse av tvilstilfeller

Skiple sier det har vært forsket lite på hvordan folk vurderer og forstår slike tvilstilfeller.

På noen områder ligger folks oppfatning av hva som er terror tett opp til etablerte definisjoner, slik som politisk motivasjon og voldsbruk. I tilfeller der motivasjonen bak en handling beskrives tydelig i media, øker sannsynligheten for at den klassifiseres som terror blant folk, sier forskeren.

Nordmenn og svensker er mer tilbøyelige enn islendinger til å definere en større voldshendelse med dødelig utgang som terror, viser studien som er publisert i tidsskriftet Terrorism and Political Violence.

Dette henger sammen med ulike nasjonale erfaringer. Norge og Sverige har opplevd terror, mens Island har vært forskånet for dette.

Studien påpeker at anti-terrorpolitikken i Norge, Sverige og Island har utviklet seg i takt med både internasjonale og lokale hendelser. Sverige har økt fokuset på trusler fra enkeltindivider, mens i Norge har myndighetene rettet oppmerksomheten mot både høyreekstreme og islamistiske miljøer. Island har derimot ikke opplevd terrorangrep og har et annet trusselbilde.

22. juli-angrepene har hatt stor innvirkning

Mediedekning spiller en avgjørende rolle for folks oppfatninger. Dette har forskerne undersøkt ved å vise deltakere i spørreundersøkelser i de tre landene en nyhetsmelding i flere versjoner der innholdet varierer med hensyn til hvordan hendelsen og gjerningspersonen beskrives.

Hvis en hendelse beskrives som politisk motivert i nyhetsmeldingen, sammenlignet med en hendelse som beskriver motivasjonen som uklar, øker sannsynligheten for at folk oppfatter den som terror med rundt 25 prosentpoeng i Norge og Sverige, sier Skiple.

I motsetning til USA, hvor terror oftere knyttes til muslimske gjerningspersoner, gir høyreekstremisme størst utslag i de tre nordiske landene. Skiple forklarer at dersom en gjerningsperson omtales som høyreekstrem, øker sannsynligheten for at folk ser hendelsen som terror. Derimot ga beskrivelsene «muslim» eller «venstreekstrem» ingen statistisk signifikant effekt.

Dette tyder på at 22. juli-angrepene har hatt stor innvirkning på nordiske oppfatninger av terror, og viser hvordan kulturell og geografisk nærhet til slike hendelser former vår forståelse, konkluderer Skiple.

Lenke til studien finner du her: https://doi.org/10.1080/09546553.2024.2433644