Håndbok for bedre fysisk vannmiljø

- Mens metoder for forbedring av vannkvalitet har blitt tatt i bruk i økende grad i de siste årtiene (f.eks. renseanlegg, kalking) gjenstår mange utfordringer knyttet til fysiske inngrep og endret vannføring. Fisk er særlig følsomme siden viktige deler av fiskenes livssyklus er avhengig av vassdragets form, bunnforhold og vannføring, f.eks. fiskevandringer, gyting og oppvekst av ungfisk, forteller Ulrich Pulg (bildet), prosjektleder for håndboka som kom i første versjon i 2017 og som Miljødirektoratet finansierer men NORCE LFI sine eksperter er faglig ansvarlige for.

- Nå foreligger det femte opplaget. Det er omarbeidet og aktualisert og inneholder nå nye kapitler om forvaltningspraksis og kostnader, samt nye og delvis aktualiserte eksempler på god praksis, forteller Pulg.

Hvorfor?

Vi trenger en slik håndbok fordi det er stort behov for å bedre miljøet i våre vassdrag og det er svært mange aktører som med ulik bakgrunn og erfaring, blir koblet på for å ta avgjørelser rundt omkring i landets kommuner. Det er naturkrise, og mange arter er utrydningstrua og ikke minst er villaksen rødlistet siden 2022. Pulg forteller at i den nye håndboken er det gjort en stor jobb med å gjøre kunnskapen om riktige tiltak, ennå mer tilgjengelig for alle, ikke bare superekspertene.

- Håndboken har fokus på handling. Vi har laget korte kapitler med fokus på konkrete utfordringer og viser hvordan ulike tiltak kan benyttes og vi har med mange konkrete historier der resultat av ulike redningsoperasjoner og planlagte fysiske endringer, vises.

Pulg viser til at fysiske inngrep (som her i Palmafossen på Voss - der han er fotografert på bildet) og reguleringer som vandringsbarrierer, kanalisering, oppdemming, bekkelukking og endring av vannføring nemlig kan føre til at fiskearter forsvinner helt fra et vassdrag eller at artssammensetning, bestandsstørrelse og fiskeproduksjon endres.

Håndboken er også en viktig medspiller for planleggere som skal makte å følge opp vannforskriften, gjøre vilkårsrevisjoner, lage naturavtaler og som kommer inn for å utbedre skader på naturen etter naturskapte ødeleggelser som flom og storm eller også etter menneskelige feilgrep.

Tiltaksmetoder!

For valg og dimensjonering av tiltak anbefales det å bygge på en grundig kartlegging av hydromorfologiske habitatforhold i vassdrag, og på en diagnose av flaskehalser. Disse kan variere sterkt mellom vassdrag og det trengs stedsspesifikke analyser.

På overordnet nivå anbefales det å integrere bevaring av gjenværende vassdragsdeler med gode habitatforhold aktivt i tiltaksplanleggingen. Deretter bør restaurering av endrede elvestrekninger vurderes, inkludert gjenskaping av naturlige fluviale prosesser som varierende vannføring og massetransport. (Fluviale prosesser er i geografi og geovitenskap prosesser forbundet med elver og bekker og de avleiringer og landformer som dannes av dem.)

I de tilfeller der dette ikke lar seg forene med bruken av vassdraget, bør habitattiltak og fisketrapper settes inn. Disse tiltakene trenger ofte vedlikehold eller en form for drift, og dette bør inkluderes i planleggingen.

Publikasjonen vår er laget for arbeidet med vannforskriften, og gir dessuten relevant informasjon for vilkårsrevisjoner av vannkraftverk, pålegg ved eksisterende konsesjoner, frivillige initiativ til miljøtiltak, samt infrastruktur prosjekter, flomsikringsarbeid og byutvikling.