Filmer seg selv for å bli tryggere i jobben

- Vi vet at veiledning er avgjørende for at barnevernansatte skal bli værende i jobbene sine og bli dyktige barnevernsarbeidere. Vi vet også at mye av læringen skjer i kontakt mellom de nytilsatte og mere erfarne i barnevernet, sier Anne Marit Høyem ved RKBU Vest.

Barnevernfaglig veilederutdanning er en av utdanningene RKBU Vest tilbyr, og er en viktig del av kompetansesatsingen i barnevernet. Utdanningen er et samarbeid mellom RKBUene, og ledes av Universitetet i Tromsø. Målet med videreutdanningen er å hindre frafall og utbrenthet blant ansatte, og minske den psykiske belastningen det er å jobbe i barnevernet. Studentene må finne en kollega, aller helst en nyutdannet, å veilede gjennom ett år. Det blir gjort opptak av veiledningene, og disse blir gjennomgått i undervisningen.

Skal lære å veilede

Lene Thorgersen jobber som avdelingsleder ved Haraldsplass barnevern for oppfølgingstjenesten og har nettopp fullført videreutdannningen.

- Vi er mye ute på farten i bil og besøker folk hjemme. Da får ikke vi kolleger sett hverandre så mye i hverdagen, og derfor er disse veiledningene ekstra viktige å ta seg tid til, sier Thorgersen.

Utdanningen er et samarbeid mellom alle de regionale kunnskapssentrene for barn og unge, og man blir tildelt grupper i sin region, i tillegg til to samlinger ved Universitetet i Tromsø. Videreutdanningen gir 30 studiepoeng på masternivå, og arbeidsgiver får dekket kostander knyttet til vikarer.

Anne Marit Høyem og Unni Strandman ved RKBU Vest har ansvar for gruppene på Vestlandet og forteller om modige studenter som tør å vise frem sårbarheten sin. Hun sier det også krever mye av de ansvarlige for emnet, fordi de må få studentene trygge nok til å dele.

- De filmer alle veiledningene de har, og på samling så ser vi på disse videoene sammen. Det er en unik mulighet til å finne ut hvordan du kan utvikle deg og hvordan du virker på andre, sier Høyem.

Tidligere har utdanningen fått en pris av Universitetet i Tromsø for måten utdanningen er lagt opp.

- Det er viktig å få øvd seg, og ikke bare få teoretisk kunnskap, men ferdighetskunnskap, sier Høyem.

Tørre å lede i veiledning

En del av studiet avdekker flere myter og oppfatninger folk har om hva en god veiledning er. For eksempel ideen om at man skal si minst mulig og bare lytte som veileder.

- Det vi har som mål er at studentene skal tørre å ta ledelsen i veiledningene. Tørre å støtte og gi av sin kunnskap. Når du da går ut i verden og jobber med en familie, så er jo dette grunnleggende ferdigheter. Du må utfordre når du må utfordre og støtte når du må støtte, sier Høyem.

Akkurat dette kjenner Thorgersen seg igjen i.

- Ja, det er veldig lite meg å sitte tilbakelent, så det var godt å få bekreftet at man ikke trenger det. Jeg synes det var veldig inspirerende å lære om de ulike veilederstilene, sier Thorgersen.

Hva er det viktigste du har lært av utdanningen?

- Betydningen av å klare å sette de gode rammene og lede samtalen uten at man tar ordet fra veisøker eller setter agenda. Behovet for å stoppe opp og ta seg tid til å finne ut hva veisøker prøver å formidle, spesielt i starten, men også hele veien, og at vi snakker samme språk.

Opptak til utdanningen skjer gjennom Samordna Opptak, og neste søknadsfrist er våren 2022.