– Den viktigste beredskapen handler om hvordan samfunnet utvikles

Hun har vært med i ekspertkommisjonen som har vurdert hvilke trusler mot helse som kan få størst betydning globalt frem mot 2100.

Analysene er gjort for 204 land. I alt 15 helsetrusler er definert som katastrofale. Disse inkluderer antimikrobiell resistens, helsetap i alderdom, fedme, høyt alkoholforbruk, høyt blodtrykk, inntektsulikhet, klimaendringer, kollaps i helsebistand, konvensjonell krig, lav utdanning, luftforurensing, pandemier, psykisk uhelse, røyking og underernæring hos barn.

To trusler ble definert som trusler med utrydningspotensial; ondsinnet bruk av kunstig intelligens (KI) og atomkrig.

– Disse truslene kan oppfattes som usannsynlige, og sannsynligheten for dem er vanskelig å anslå, men det er trusler vi bør ha i bakhodet og vurdere hvordan vi skal unngå, og håndtere hvis de skulle inntreffe, sier Stoltenberg.

63 eksperter og forskere har bidratt til rapporten som har kommet fram til de 17 største truslene mot global helse.

– Bakgrunnen er at det har vært mange store trusler mot helse, blant annet covid-pandemien. Det er et behov for et kunnskapsgrunnlag for å forberede oss mot trusler mot helse. Den store bekymringen er at flere kriser kan ramme samtidig. En annen bekymring er at man ikke tenker langsiktig nok i planleggingen og beredskapen, sier Stoltenberg.

Tidsskriftet The Lancet oppnevnte derfor denne kommisjonen for å jobbe mer systematisk med fremtidige utfordringer med et lengre tidsperspektiv enn vanlig.

– Beredskapsarbeid er ofte preget av at man ser bakover. Vi forbereder oss på den flommen og pandemien som nettopp har vært, men klarer ikke å forstille oss hvordan man skal tenke om flere kriser samtidig, sier konsernsjefen.

Noe av det medlemmene i ekspertkommisjonen måtte bli enige om, var tidsrammen. Valget falt på et perspektiv ut dette århundret.

– Forskerne har gjort framskrivninger og valgt scenarier: Hva skjer om vi fortsetter som nå, og hva er bestefalls- og verstefallsscenarier. Alt er valgt i et felt av stor usikkerhet. Men jeg synes det er vel verdt øvelsen. Vi tvinges til å tenke mer langsiktig og mer på tvers. Dette bidrar til at vi må tenke på hva vi kan gjøre for å stå best mulig rustet til å håndtere flere kriser samtidig, sier Stoltenberg.

Hun er blant annet fornøyd med at ulikhet kom opp som en av truslene mot helse.

– Det har ført til mange viktige diskusjoner, sier hun.

«Usynlige» kriser som fedme er også med på listen.

– Å ha vist hvor stor betydning ulikhet har frem til 2100, er nyttig opp mot den generelle beredskapen. For eksempel var de landene som ble rammet hardest under pandemien land med mye fedme. Fedmeepidemien er ulikt fordelt, med mye større byrde i land med lavere økonomisk og sosial status. Det gir mye lidelse for den enkelte, samt kostnader for samfunnet og dårligere beredskap. Med disse funnene kan vi rette blikket mot de samfunnsmessige betydningene for fedme, og ha overordnede tiltak i stedet for å legge det på den enkelte, sier Stoltenberg.

– Hva betyr funnene for hvordan vi bør jobbe med forskning – i NORCE og ellers?

– Uten forskning hadde ikke dette vært mulig, rapporten bygger på data og forskning. Det er kvaliteten på forskningen som gjøres fra dag til dag som er viktig, sier Stoltenberg.

– Hva mener du er det viktigste dere fant?

– At truslene til dels henger sammen i en slags klynger. Den viktigste beredskapen handler om hvordan samfunnet utvikles. Et robust samfunn som tar seg av alle, har gode helsetjenester, er demokratisk, har medvirkning, og mindre ulikhet hjelper mot disse truslene.