Forecasting Engine
Forsker III
- Bergen
idso@norceresearch.no
+47 56 10 75 88
Samskaper med næringsliv og offentlige aktører for bedre håndtering av klimarisiko
Climate Futures er et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) som utvikler klimavarsling fra 10 dager til 10 år fremover i tid. Målet er bedre håndtering av klimarisiko i vær- og klimautsatte sektorer.
Mer ekstreme værhendelser og -fenomener som følge av klimaendringer utgjør en alvorlig trussel mot økonomien, mot velferden vår og samfunnet som helhet. Likevel er ikke klimarisiko godt nok håndtert. Kunnskapshull og mangler i beslutningsprosessene i næringsliv og offentlig sektor forsinker prosessene.
Climate Futures har derfor etablert langsiktige samarbeid mellom privat næringsliv, offentlig sektor, service- og næringsorganisasjoner, og forskningsinstitusjoner, og jobber nå med nærmere 40 partnere fra en rekke klima- og værutsatte sektorer.
Kilde:
Andreas Graven, NORCE
Øyvind Paasche, direktør i Climate Futures og avdelingsleder i NORCE
Samskaping som arbeidsmetode
Fra å ha brukt de to første årene til å utvikle innovasjonsområdene og teste metodikk fra grunnen av, har senteret i dag utviklet tjenester og produkter som er relevante for brukerne. Prosjektene har blitt organisert i fire innovasjonsområder; Smart shipping, Bærekraftig matproduksjon, Fornybar energi og Motstandsdyktige samfunn, eller spenner over flere av disse. I prosjektene samarbeider representanter fra forskning, forvaltning og næring.
Samskaping har vist seg å være en nøkkel til innovasjon og utvikling, forteller Øyvind Paasche ved NORCE som er direktør i Climate Futures:
– Vi må sikre at vi er relevante samarbeidspartnere. Vi ser at det er økende interesse på tvers av noder og faglige disipliner. Det er et enormt potensial i å lage gode problemstillinger, men forskning kan ikke være et enveis-system. Senterets suksess henger på dialog og godt samarbeid. Derfor har vi plassert noen av våre forskere hos selskapene, f.eks. 1 dag i uken. Forskerne blir da en del av fellesskapet og snakker med folk med ulik bakgrunn. Dette gjør at vi får en mye større bevissthet hos selskapene og vi bygger den tilliten som er kritisk for at vi skal oppnå resultater, sier Paasche.
Forskerne opplever at det er rom for å gjøre mye, men det krever tilstedeværelse og eierskap. Organisasjonene må se på dette som en del av den store risikomatrisen. De må bidra til å kartlegge de ulike problemene for å finne løsninger og iverksette disse på riktig måte. Hva er lærdommeren fra forrige ekstremvær-episode? Jo mer innsikt vi har, jo bedre skikket er vi til å gjøre noe med det.
– På sensommeren herjet uværet Hans flere steder i Sør-Norge, og avdekket at det er rom for forbedringer. Erfaring gjør at man er mer skikket til å håndtere de utfordringene som kommer - man lærer av det. Hvis aktørene ikke tester ut nye ting, bygger de heller ikke erfaring på feltet. Dette gjelder også varslene som utvikles. Vi er interesserte i hvordan de ulike aktørene an anvender de klimavarslene vi utvikler og hvordan disse kan videreutvikles. Mange av brukerne har allerede fått en dypere forståelse av omfanget av klimaendringene, hvordan hurtig de kan komme, og hvordan man kan tilpasse seg dem, avslutter Paasche.
Samarbeidsprosjekter
NORCE er involvert i flere samarbeidsprosjekter i Climate Futures. Her kan du lese et kort sammendrag av noen prosjekter vi er involvert i innen kraftbransjen og i samarbeid med landbruket.
Prosjekt: Predikasjon av fremtidige vindressurser i Europa
En vindpark som vedtas i dag er kanskje ikke operativ før om 10 år. Deretter forventes det at vindparken produserer energi i minst 30 år. Tatt i betraktning en tidshorisont på 40-50 år er det viktig å kunne si noe om hvordan vi forventer at vinden blir de neste tiårene. I vindindustrien er det vanlig å se på historiske data når investeringer og beslutninger om nye vindkraftprosjekt skal tas. Hvor mye blåste det i fjor? Hvordan var vinden gjennom forrige tiår? Eller, hva med de foregående 30 årene? Avhengig av hvilken historisk tidsperiode du bruker vil du få forskjellig svar, fordi vinden varierer.
Vinden varierer på tidsskala fra et millisekund til store klimatiske system som varer over flere tiår. Det er variasjoner på lange tidsskala (flere tiår) vi i prosjektet "Predicting future European wind resource" undersøker. Siden vinden i seg selv er så flyktig og dynamisk er den vanskelig å predikere. Derfor prøver vi å utnytte hvordan langfrekvente svingninger i vinden blir påvirket av andre mer predikerbare klimatiske signal, for eksempel overflatetemperaturen i havet. Denne sammenhengen bruker vi så til å indikere hvordan europeiske vindforhold blir i fremtiden.
Prosjektet er et samarbeid mellom klimaforskere og vindkrafteksperter ved NORCE og Statkraft med støtte fra statistikere på NHH. Forskerne har som mål å lage en prediksjonsmodell som indikerer vindforholdene i Europa frem til 2050. Vi håper prosjektet kan bidra til at industrien, i første omgang Statkraft, kan redusere økonomisk usikkerhet knyttet til fremtidige vindforhold når de skal investere i nye vindkraftprosjekt.
Kontaktperson
Ida Marie Solbrekke
Prosjekter: Bærekraftig matproduksjon
Landbrukets aktiviteter og resultater blir i stor grad påvirket av vær og klima. Nesten ingen annen næring er så utsatt for ekstreme værhendelser. Dette påvirker ikke bare landbrukssektoren, men samfunnet i sin helhet. I store deler av landet var vekstsesongen 2023 et eksempel på dette. Tørke om våren og en svært fuktig sommer skapte store utfordringer. Et særlig stort fokus i landbruksnoden har vært å utvikle pålitelige og brukervennlige langtidsværvarsel til nytte for bøndene.
I arbeidsgrupper, observasjoner og intervju har næringen testet og kommet med tilbakemelding på historiske værdata for å identifisere klimarelaterte faktorer som påvirker aktivitet og resultat, både på gårdsnivå og lenger ute i markedskjeden. Denne informasjonen blir blant annet brukt til å videreutvikle langtidsværvarslene. I sesongen ble det ukentlig distribuert langtidsvarsel fra Climate Futures til Norges Landbruksrådgiving (NLR), Statsforvalteren og direkte til bønder. Resultatene fra Climate Futures blir brukt aktivt i rådgivingen, og målet er å øke beredskap og skape verktøy for en bedre håndtering av klimarisiko.
I et annet prosjekt har vi jobbet i tett samarbeid med Gartnerhallen, Norsk Regnesentral og regionale pakkeanlegg. Vi bygget en væravhengig fruktproduksjonsmodell som oppdateres gjennom året ettersom ny værdata blir tilgjengelig. Modellen ble brukt til å forbedre produksjonsprognoser og ble brukt i beslutningsplanlegging både hos pakkeanleggene og hos Gartnerhallen.
I tillegg jobber vi direkte med private selskaper som Graminor. Det tar mange år å utvikle nye sorter. Men hvordan ser fremtidens klima ut? Og hva slags vær må våre matplanter tåle? Vi kobler sammen felteksperimenter, genomisk sekvensering og historiske værdata for å bygge en modell som kan predikere hvor godt en avlingslinje vil trives i et fremtidig klima. Målet er å skape et klima-robust matsystem med en høyest mulig selvforsyningsgrad. I dag er kun 3% av Norge dyrkbar mark og vi ligger på sisteplass når det gjelder selvforsyningsgrad.
Kontaktperson
Manuel Hempel
Forecasting Engine
Stipendiat
- Bergen
mahe@norceresearch.no
+47 56 10 75 24
Prosjekt: Varsling av vannmengde i elver for vannkraftproduksjon
Dette samarbeidsinitiativet involverer Småkraft, Norsk Regnesentral og NORCE, og fokuserer på å predikere vannføring i områder der Småkraft driver sine kraftverk. Småkrafts kraftverk er vanligvis plassert langs små elver, der historiske vannføringsmålinger ofte mangler. Denne mangelen på data gir også utfordringer for hydrologiske modellsimuleringer, som krever tilstrekkelige kalibreringsdata. Vi forsøker å finne alternative løsninger gjennom å kalibrere en modell ved å bruke data fra lignende elver i Norge, hvor observasjoner fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er tilgjengelige. Vår metode demonstrerer sammenlignbar nøyaktighet i strømestimering til modeller kalibrert med direkte observasjoner.
Ved å kombinere denne tilnærmingen med Meteorologisk institutts nye 21-dagers prognose, utviklet i samarbeid med Climate Futures, kan vi gi vannføringsprognoser opptil tre uker fremover. Disse prognosene hjelper Småkraft til å forutse fremtidig kraftproduksjon. Prognosene er oppdatert daglig og tilgjengelige via et nettbasert dashboard med et brukervennlig grensesnitt som indikerer gunstige, ugunstige eller farlige forhold. Kontinuerlig tilbakemelding fra Småkraft-operatører vil hjelpe med å forbedre dashboardets design for praktisk bruk. Denne klimatjenesten støtter ikke bare beslutningstaking innen vannkraft, men har også potensial for tidlige flomvarsler i andre regioner med begrenset tilgang på data. Videre evaluering, spesielt under ekstreme hendelser, vil imidlertid være avgjørende for å maksimere systemets effektivitet i flomrisikostyring.
Kontaktperson
Ole Wulff
Regionalt klima og klimaservice
Post Doc
- Bergen
owul@norceresearch.no
+47 56 10 75 67
Toppfoto: Khamkéo Vilaysing/Unsplash.com
