Blåhvitt i nord

Skrevet av Ellen Viste, kommunikasjonsrådgiver, Bjerknessenteret.

– Når vi ser ut vinduet, lurer vi noen ganger på om vi er i åpent hav, sier Stijn De Schepper.

Schepper er forsker i NORCE og forskningsleder ved Bjerknessenteret. Han skriver på e-post fra forskningsskipet «Kronprins Haakon», som er på et fire uker langt tokt i Polhavet. Han beskriver en ferd gjennom is som var forbausende enkel å navigere i.

Denne uken nådde «Kronprins Haakon» Nordpolen. Dit har isbryteren aldri før kommet uten ekstra brøytehjelp.

At det er så lite sjøis, gjør det paradoksalt nok lettere for forskerne å gjennomføre oppdraget sitt: å utforske hva som skjer når Polhavet går fra hvitt til blått.

Polhavet har vært fritt for is

Allerede ved midten av århundret kan Polhavet være helt åpent om sommeren, selv med moderate utslipp av CO₂. For første gang i historien tiner isen på store deler av kloden på grunn av menneskers handlinger. Lite is har det imidlertid vært også før.

For omtrent tre millioner år siden var Polhavet isfritt om sommeren. Muligens var somrene isfrie også i forrige mellomistid.

Mye var forskjellig fra i dag, også mellom disse periodene, men en fellesnevner var at temperaturen i Arktis var høyere. Denne fortidsparallellen til fremtiden vil forskerne om bord i «Kronprins Haakon» utnytte.

Sammen med Jochen Knies fra Universitetet i Tromsø leder Stijn De Schepper, som i tillegg til Bjerknessenteret er tilknyttet Universitetet i Bergen og NORCE, det EU-finaniserte forskningsprosjektet Into the Blue – ut i det blå.

Målet deres er å finne ut hvordan isen i Arktis vil endre seg i et varmere klima og hvordan disse endringene vil påvirke naturen og samfunnet. Prøver fra havbunnen skal skaffe dem dataene de trenger.

Tar med havbunnen hjem

For å finne ut hva som skjedde i tidligere tider, sanker forskerne sedimenter. Lange rør presses ned i havbunnen, og når de trekkes opp, følger kjerner av havbunn med – meter etter meter med slam og fossile rester av planter og dyr, avsatt og bygget opp lagvis i år etter år.

Fossiler, pollen, sporer, DNA og ulike stoffer i sedimentene kan gi informasjon om klimaet på den tiden da planktonet, dyrene og plantene de kommer fra, levde.

Fra ulike steder i Arktis finnes prøver tatt åtte meter nedover i bunnen. I tillegg til slike korte sedimentkjerner trekker forskerne på «Kronprins Haakon» opp kjerner på tjueto meter.

Tjueto meter er langt i denne sammenhengen. Både istider og mellomistider har passert siden det nederste slammet la seg.

– Vi diskuterer stadig hvor gamle sedimentene vi har tatt opp, kan være, sier Stijn De Schepper.

– De går minst fire hundre tusen år tilbake, kanskje så langt som en million år.

Så lange dataserier fra Polhavet finnes ikke fra før.

Blåflekket ishav

For noen tiår siden måtte skip brøyte seg gjennom tre-fire meter is for å nå Nordpolen. At Arktis allerede er blitt så mye varmere, gjør det lettere å komme dit nå.

– Jeg tror ikke vi har sett tykkere is enn to meter, sier Stijn De Schepper.

– Polhavet er fremdeles hvitt, men det har store, blå flekker.