Bekymringen for store forbrukstopper er overdrevet, sier forsker

Seniorforsker Khem R. Gautam i NORCE har ledet arbeidet med studien. Den ser nærmere på hvordan strømforbruket til husholdninger i Norge påvirkes av strømstøtte-tiltak.

Forbruksdata fra mye omtalte og omdiskuterte Norgespris, regjeringens valgfrie ordning for strøm, er inkludert i forskernes analyser.

Kritikere av Norgespris mener at ordningen gjør at folk bruker mer strøm også på de verst tenkelige tidspunktene, med økt systembelastning og høyere totalt forbruk.

Funnene utfordrer premisser i Norgespris-debatten

Gautam mener funnet som handler om hvordan forbrukerne har forholdt seg til spotprisen de siste årene, utfordrer premissene i Norgespris-debatten.

– Debatten forutsetter at forbrukere følger spotprisen nøye, men dette er i stor grad basert på tidligere funn fra kontrollerte forsøk med få velinformerte forbrukere, sier Gautam.

– Vår studie tyder på at det ikke er slik den gjennomsnittlige norske husstanden oppfører seg. De fleste har aldri fulgt svingningene i spotpris særlig nøye før Norgespris ble innført, sier NORCE-forskeren.

Gautam har sin ekspertise innen modellering av energisystemer, markedsoptimalisering og integrasjon av fornybar energi i kraftnettet.

Forskernes analyse bygger på forbruksdata fra Elhub, Norges nasjonale plattform for strømdata.

Analysen inkluderer rundt 2,66 millioner husstander over fire år, og dekker alle fem prisområder (NO1-NO5), for å se hvordan forbruksmønsteret endrer seg med type strømstøtte. Forbruket de fire første månedene etter at Norgespris ble innført 1. oktober 2025, er med i analysen.

Gautam har med seg forskerkollega Gorm B. Andresen ved Aarhus Universitet på studien, som nettopp er publisert online i tidsskriftet Applied Energy.

Arbeidet deres har ikke sett på enkelthusstander, men har analysert forbruksmønstre på prisområdenivå.

Statistisk usikkerhet rundt svakt økt forbruk

Etter innføringen av Norgespris ser forskerne riktignok et svakt økt forbruk i høypristimer, og vanlige forbrukstopper, i prisområdene NO2 og NO5.

Men disse endringene er små og ligger innenfor hva som anses som statistisk usikkert, ifølge studien.

– Vi finner ikke tydelige tegn til forbruksøkningen kritikerne har advart mot. Kritikere overvurderer hvor effektivt husholdninger faktisk justerte forbruket etter timesprisene før Norgespris:

– De overdriver i hvert fall bekymringen for at folk vil bruke mye mer strøm de verst tenkelige tidspunktene av døgnet, sier Gautam.

Studien viser at husholdningene endret litt på forbruket da strømstøtten gikk fra månedlig til timebasert ordning. Da var trenden at forbruket gikk litt ned ved typiske forbrukstopper, særlig på dag- og ettermiddagstid, cirka fra klokken 12 til 19-tiden.

Men selv med timebasert støtte flyttet husholdningene i liten grad forbruket systematisk bort fra timene med høyest pris.

Mener det trengs hjelp fra automatisering

Strømstøtten i Norge har de siste fire årene endret seg fra månedlig støtte, via støtte over en viss kWh-pris per time, til Norgespris. Med sistnevnte binder strømkunder seg til en fastpris på 50 øre per kWh, uavhengig av spotprisen.

I studien sammenlignet forskerne dager med liten prisvariasjon med dager der strømprisen varierte mer gjennom døgnet.

Hvis norske husholdningene hadde reagert presist på endringer i strømpriser time for time, burde forbruket ha gått vesentlig ned i de dyreste timene på dager med store prisforskjeller.

Forskerne fant liten støtte for dette i sin studie.

I stedet ser altså husholdningene ut til å kutte i forbruket i det mange tradisjonelt har oppfattet som typiske dyre timer, eksempelvis rundt middagstider, uavhengig av om de timene faktisk var de dyreste den aktuelle dagen.

Gautam og kollega Gorm B. Andresen argumenterer i stedet for at reell fleksibilitet i strømnettet ikke vil komme fra prissignaler alene, men med hjelp fra automatisering.