Bedre fjernarbeid i kontorfellesskap enn på hjemmekontor

Forskerne bak rapporten har intervjuet arbeidsgivere og arbeidstakere om temaet, og i tillegg gjennomgått det eksisterende kunnskapsgrunnlaget på feltet. Alt dette oppsummeres i den nye rapporten.

Digitaliseringen de siste tiårene har endret hvordan mange yrkesgrupper og arbeidstakere samhandler og jobber. Mange med typiske kontorjobber kan i stadig større grad utføre arbeid fra hvor som helst, og er ikke bundet til kontoret.

– Når folk hører fjernarbeid så tenker de oftest på hjemmekontor, men hensikten er å desentralisere arbeidsplasser, å komme vekk fra en tanke om at alle må dra inn til kontoret uansett hvor de bor for å være effektive og har god kultur. Vår forskningsgjennomgang slår fast at både kunnskap og praktisk erfaring viser at man kan være kreativ, effektiv og få gode bedriftskulturer selv om folk sitter på ulike fysiske lokasjoner, sier prosjektleder og seniorforsker Kåre Hansen i NORCE.

Han påpeker at problemstillingen med fjernarbeid er viktig for mange distriktskommuner. NORCE-rapporten har allerede skapt interesse, og skal blant annet presenteres i Molde i oktober, hos Møre- og Romsdal fylkeskommune med representanter fra kommuner og fra Kommunaldepartementet til stede.

Fjernarbeid som funker krever annen praksis og tenkning

Formålet med rapporten er å legge fram kunnskap om fordeler og ulemper ved fjernarbeid. I tillegg vil forskerne også løfte fram ting som er viktig å vektlegge for virksomheter som ønsker å tilrettelegge for denne arbeidsformen.

– Vet dere noe om hva det kritiske punktet er for antall fjernarbeidere i en virksomhet, før det går ut over arbeidsmiljøet?

– Vi har både intervjuet bedrifter der noen ansatte driver fjernarbeid, og bedrifter der alle ansatte praktiserer fjernarbeid. Våre funn viser at til og med i bedriftene der alle fjernarbeider, lar det seg fullt ut gjøre å etablere gode arbeidsmiljø i slike virksomheter. Men: det krever en annen praksis og tenkning enn i tradisjonelle bedrifter, der alle sitter fysisk sammen, sier Hansen.

Et mye brukt grep er å samle de ansatte til et lunsj-til-lunsj treff to til fire ganger i året, forteller NORCE-forskeren. Et annet er å ha ukentlige digitale treff mellom den enkelte ansatte og nærmeste leder.

– Med tett oppfølging sammen med utstrakt bruk av gode samhandlingsverktøy, klarer disse virksomhetene på denne måten å bygge opp gode arbeidsmiljø for sine ansatte. Det betyr ikke at fjernarbeid passer alle arbeidstakere eller alle virksomheter. Dette må være noe man velger frivillig, ikke slik som under pandemien da folk ble sittende på hjemmekontor enten de ville eller ikke, sier Hansen.

Hvorvidt en bedrift kan lykkes med fjernarbeid, ligger i hvordan arbeidet organiseres og støttes opp med kompetanse, teknologi og gode ledelses- og samhandlingspraksiser, påpeker forskerne i rapporten.

– Samarbeid om å utvikle forskjellige typer kontorfellesskap er viktig både for å øke produktiviteten, fremme innovasjon og styrke nettverk. Det bør gjennomføres pilotprosjekter for å teste ut og tilpasse ulike kontorfellesskapsmodeller, gjerne i form av samarbeid mellom kommuner og næringsliv, sier Hansen.

Studiene som hittil er gjort på fjernarbeid, peker på både positive og negative effekter. Dersom fjernarbeid skal fungere, er en av de viktigste faktorene – ved siden av gode kontorløsninger med fellesskap – et godt tillitsforhold mellom leder og ansatt, samt evnen til å bruke teknologi effektivt.

Samarbeid mellom kommuner og næringsliv

En av fjernarbeiderne som forskerne intervjuet, vektlegger for eksempel betydningen av å utføre jobben et annet sted enn i hjemmet:

«Jeg liker veldig godt å komme ut av huset. Det å sitte hjemme på hjemmekontor, det syns jeg er triste greier. Men det å sitte alene på dette kontoret synes jeg er helt strålende»

– Fjernarbeid er spesielt vellykket i bedrifter hvor tillit allerede er godt etablert, det er det ingen tvil om, sier Hansen.

Ny teknologi har gjort det enklere å samarbeide på tvers av geografiske avstander, med verktøy som Teams og ulike plattformer for idéutvikling og gruppearbeid. Men: uten en stadig strategisk kompetanseutvikling, og systematisk bruk, kan teknologien likevel forbli underutnyttet og dekke over at ting ikke fungerer optimalt.

– Her ligger det et stort potensial for samarbeid mellom kommuner og næringsliv, spesielt innen utvikling av kurstilbud, for å styrke både teknologibruken og fjernarbeidskompetansen til den enkelte ansatte, arbeidsgiversiden, påpeker forskerne i rapporten.

En annen avgjørende faktor at fjernarbeid skal fungere, er faktisk også arbeidsmiljøet.

– En systematisk satsing på utvikling av kontorfellesskap er ikke bare gunstig for den enkelte ansatte, de vil også være en viktig del av det å utvikle en helhetlig fjernarbeidspolitikk, påpeker Hansen.

Hansen og kollega Leif Jarle Gressgård har den senere tid jobbet opp mot flere av kommunene i Hardangerregionen for å se på mulighetene for fjernarbeid der. I juni møtte Hansen kommunalministeren og representanter fra kommune, NAV, Skattetaten og politiet til et seminar om fjernarbeid i Nordfjordeid, der statens hus oppføres med nettopp nye kontorfelleskap.

Stor mulighet til å tiltrekke seg attraktiv kompetanse

For Hardangerregionen kan fjernarbeid bli et sentralt verktøy i å sikre både tilflytting og bærekraftig utvikling i årene som kommer, tror Hansen:

– Hardangerregionen har både en unik natur, attraktive bomiljøer og boligpriser som gjør at langt flere enn i byene kan ha råd til en enebolig med hage. Dette bidrar til at fjernarbeid kan være en stor mulighet til å tiltrekke seg attraktiv kompetanse. Ved å kombinere tiltak for å tiltrekke fjernarbeidere med en styrking av innbyggernes bo- og livskvalitet, kan regionen styrke sin posisjon, mener Hansen.

NORCE forskerne Hansen og Gressgård skal nå gå i gang med fase to av prosjektet om bruk av fjernarbeid og mulighetene for Distrikts-Norge, med Hardangerrådet som oppdragsgiver.

I denne delen av prosjektet skal forskerne gå mer i dybden på hvilke holdninger arbeidstakere har til fjernarbeid, samt deres vilje til og ønsker om å flytte på seg. Kunnskapen fra prosjektet skal anvendes til å utvikle tiltak i de fire Hardangerkommunene Kvam, Ulvik, Eidfjord og Ullensvang.

Referanse:

Hansen, Kåre; Gressgård, Leif Jarle. Fjernarbeid som arbeidsform og nytt politikkområde: kunnskap og aktuelle tiltak for norske distriktskommuner. Rapport nr. 19-2024, NORCE Helse og samfunn.