Kartlegger havisen i Antarktis ved bruk av satellittfjernmåling

Antarktisk havis spiller en viktig rolle i det regionale klimaet i Sørishavet og har betydelig innvirkning på det globale klimasystemet. Ishyllene i Antarktis er en type isbre som strekker seg fra land og ned i havet. Havisen bidrar til å stabilisere disse ishyllene ved å skjerme dem fra åpent hav. Hvis ishyllene smelter kan det påvirke havnivået i hele verden.

I motsetning til i Arktis er antarktisk havis for det meste ettårig is - flerårig is finnes hovedsakelig i det vestlige Weddellhavet. Mens utbredelsen av arktisk havis har gått dramatisk ned de siste førti årene, har utbredelsen av antarktisk havis forblitt relativt stabil. Inntil nylig kunne man til og med se en økning. Rekordlave nivåer av havis i 2016, 2023 og 2024 krever likevel nærmere studier for å forstå endringene i tykkelse og identifisere potensielle endringsdrivere og fremtidige konsekvenser.

Sea Ice Mass Balance Assessment: Southern Ocean Project

I det European Space Agency (ESA)-finansierte prosjektet Sea Ice Mass Balance Assessment: Southern Ocean (SO-SIMBA) kombinerer forskerne data fra flere satellittoppdrag og ulike sensorer som er samlet inn de siste 20 årene. Målet er å utvikle et omfattende referansedatasett for antarktisk havis. Datasettet vil integrere informasjon om tykkelse, volum, drift og masse av snø og havis:

– Nøyaktig kartlegging av antarktisk havismasse, inkludert snødekket og snøis, er avgjørende for å forstå ferskvannsavrenning fra issmelting, havsirkulasjon og forbedre klimamodeller. Satellittobservasjoner kan imidlertid være utfordrende å få til på grunn av det komplekse snødekket og havisdynamikken, noe som fører til usikkerheter i resultatene fra fjernmåling, sier hovedforsker Robert Ricker.

Et sentralt mål for SO-SIMBA er å sikre en konsekvent usikkerhetsestimering på tvers av alle datasett, samt robuste usikkerhetsberegninger. Dette er viktig for at dataene skal kunne brukes i klimastudier, modellevalueringer og dataassimileringer.

Studere interaksjoner

Forskerne vil bruke de nye datasettene til å gjennomføre en vitenskapelig studie av interaksjonene mellom havis, snø og det underliggende havet. Spesielt vil de beregne ferskvannsavrenning knyttet til dannelse, transport og smelting av havis og snø på havis.

– Vi vil kombinere estimater av havis- og snøvolum med havisdrift for å vurdere massebalansen av havis og snø i Sørishavet. Når vi skal tolke dette ser vi på havisinduserte ferskvannsavrenning for å vurdere de potensielle effektene av denne utviklingen på det øvre havet og havsirkulasjonen de siste to tiårene, forklarer Marion Bocquet.

Foreløpige resultater

Daglig oppdatert månedlig sjøistykkelse fra CryoSat-2 i løpet av vinteren mellom 1. april 2020 og 30. oktober 2020. Kilde: Marion Bocquet.