– Å lage et godt forskningsprosjekt er som å bygge et lite hus

Det mønstrete skjerfet rundt halsen matcher den mørkegrønne fløyelsskjorten. Håret ligger i små bølger og huden er nybarbert. I forkant av intervjuet har han sendt en 12 sider lang CV. Var man i tvil, er man det ikke lenger. Einar Leknes er en mann som har orden i sakene og detaljene.

Da han vokste opp i Sortland i Lofoten på 1960 og 70-tallet, la han merke til detaljene. Han så en by der havnefronten var preget av industri og som lukket seg mot sjøen, det som byen har levd av gjennom hundrevis av år.

– Sortland hadde ganske mye vekst og har beholdt lite av det som opprinnelig var. Strandlinjen er lang, men er preget av industri, stengt av fra resten av byen og blir ikke brukt. Byens rom betyr mye for livsutfoldelse, og du ser hvor godt ting kan fungere i byer der byrom åpner seg mot sjøen, men Sortland er stikk imot moderne byplanlegging, sier Leknes.

Oppvekst ble avgjørende for utdanning

Tidlig på 1970-tallet ble han ferdig på videregående. De norske byene vokste og på dette tidspunktet begynte mange nordmenn å disponere over en bil, noe som endret arealplanleggingen for alltid. Det var bruk for folk som kunne planlegge fremtidens byer og infrastruktur.

– Opplevelsene i Sortland var noe av det som gjorde jeg tok utdanning som sivilingeniør med spesialisering i by- og regionplanlegging, husker han.

Da han begynte i Rogalandsforskning i 1990 handlet det også om planlegging og fremtiden. Leknes forsket blant annet på de sosioøkonomiske konsekvensene av en fastlandsforbindelse mellom Rennesøy nord for Stavanger til fastlandet ved Randaberg, og et kontroversielt prosjekt om konsekvenser av EU-medlemskap for Rogaland. Han tok doktorgrad om miljø, samfunns og fiskerimessige konsekvenser av petroleumsutbygging. Det meste handlet om konsekvenser av store beslutninger slik at man kunne planlegge for dette.

– Jeg er samfunnsforsker, men egentlig planlegger. Jeg vil ha orden på ting og tenker alltid fremover. Jeg vil være i forkant. Det er litt motsetningsfullt til forskning. Det er vanskelig å forske på noe som kommer. Man forsker på det som har skjedd, men jeg har laget mange scenario-prosjekter.

Må peke på løsninger

Han viser blant annet til forskning på samferdsel. De senere årene har han og kollegaene i forskningsgruppen ‘Klima, miljø, bærekraft’ undersøkt de samfunnsmessige konsekvensene av store samferdselsprosjekter, hvilke effekter tiltakene har på transportutviklingen og hvordan befolkningens reisevaner endrer seg.

I 2023 fant de blant annet at på tross av storbyenes innsats for å nå nullvekst i biltrafikken, har trafikken økt. Denne økningen skyldes først og fremst elbiler, blant annet fordi flere har elbil og elbiler har momsfritak og betaler mindre i bompenger.

Leknes fremhever samferdselsstudiene som gode eksempler på hvor samfunnsforskningen har sin relevans.

– Der det er noe som står på spill. Der det er politisk uenighet og man står overfor store valg. Der det ikke er åpenbart hva som er løsningen. Så er det ikke alltid så opplagt hva løsningen er, men hvordan kan forskning bidra til å bringe kunnskap inn i prosessen? Det er forskningen sin oppgave, sier han og legger til:

– Oppdragsgivere ønsker beslutningsrelevante analyser som kan gi grunnlag for bedre løsninger. Ganske mye av den forskningen vi gjør belyser problemer og peker på løsninger. Vi leverer grunnlag for politiske beslutninger.

Mer politisert og polarisert samfunn

Selv om instituttsektoren er nært beslutningene, mener Leknes at politikere ikke lytter på forskningens konklusjoner.

– Innen samferdselsforskning og andre områder kan det være vanskelig for politikere å lytte til forskningen for de har andre oppfatninger og meninger, sier han og viser til det foregår en politisk kamp om hvordan mobilitetsbehovene skal løses.– Der det er noe som står på spill. Der det er politisk uenighet og man står overfor store valg. Der det ikke er åpenbart hva som er løsningen. Så er det ikke alltid så opplagt hva løsningen er, men hvordan kan forskning bidra til å bringe kunnskap inn i prosessen? Det er forskningen sin oppgave, sier han og legger til:

– Det er veldig positivt at forskere blir sett og hørt i media, men samtidig opplever jeg at samfunnet er blitt mer politisert. Du ser det ute i verden og her i Norge. Vi får små partier som vipper viktige beslutninger. Man er ikke opptatt av å finne gode løsninger som man kan være enig om. Mange politikerne er mer opptatt av å fronte politikken sin. Man dyrker uenigheten i stedet for å dyrke enigheten. Media fremelsker denne uenigheten. Vi står overfor utfordringer som krever store endringer. Fra fossil til fornybar, vi må skjære ned på forbruk og det er store demografiske endringer som blir krevende. Det grønne skiftet er en stor utfordring og vil fremdeles være en stor utfordring lang tid framover Her er det bruk for bred enighet, men det ser ut til å være vanskelig.

Bikket 100 publikasjoner

Når Einar Leknes snart går av med pensjon, kan han se tilbake på en forskerkarriere der han har over 100 publikasjoner på CVen. I tillegg har han ofte bidratt med kronikker og debattinnlegg i media.

– Det viktigste for meg er ikke alltid å få publisert artikler. Man publiserer hvis det er mulig. Men jeg liker å konkurrere. Å lage et godt forskningsprosjekt, få gjennomført det og se resultatet er som å bygge et lite hus, sier han.

– God forskning er en rapport eller vitenskapelig artikkel og en kronikk eller innslag i radio og tv. At man prøver å formidle det hele veien. Her har samfunnsforskningen endret seg, for det legges mer vekt på impact, og det er bra for instituttsektoren, for da vil vi være fortsatt være relevante for beslutningstagerne.

På slutten av intervjuet blir det naturlig å spørre en mann som beskriver seg selv som planlegger om han har planlagt hva han skal gjøre når han slutter å jobbe etter et 42 år langt arbeidsliv.

– Jeg bruker mye tankekapasitet på jobben. Det har jeg tenkt å slutte med, ler han.

– Jeg vil gå mer på ski og sykle mer. Jeg har kjøpt meg en racersykkel. Så vil jeg lese mer, men ikke faglitteratur. Det handler om å få en helhetlig tilværelse utenfor arbeidslivet med venner og familie.

Einar Leknes skulle egentlig ha sluttet som leder av gruppen ‘Klima, miljø og bærekraft’ siste år, men har fortsatt til gruppen fant en ny leder. Det skjedde i januar der det ble kjent at Kristiane Lindland blir ny leder. Lindland er prodekan for forsking og innovasjon ved samfunnsvitenskapelig fakultet ved Universitet i Stavanger og startet formelt som forskningsleder 1 mai. Leknes fortsetter i en 30 % stilling som sjefsforsker i NORCE.

– Jeg trives med å ikke ha lederansvar. Det riktige blir gjerne at jeg trapper ned og øver meg på pensjonisttilværelsen, slutter han.