280 millioner til klimamodellering og overvåking av havet

– I dag er jeg så glad og stolt at jeg holder på å sprekke. INES og ICOS er to infrastrukturer som langt på vei er selve ryggraden i så mye av den forskningen som partnere i Bjerknessenteret holder på med. Begge disse infrastrukturene gir oss grunnlaget for så mange nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter. Stor takk til alle som har bidratt, og jeg må få fremheve Siv Kari, Richard og Mats som selve motoren i å få dette til, sier Trond Dokken, konserndirektør for klima og miljø i NORCE.

Norges forskningsråd har fordelt 1,3 milliarder kroner til forskningsinfrastruktur. Det betyr helt nødvendige midler til laboratorium, databaser og utstyr til forskningsmiljø over hele landet.

I Bergen har NORCE og Bjerknessenteret fått grønt lys for INES2 og ICOS3, noe som sikrer en ny versjon av den norske klimamodellen NorESM, samt videre drift av norske karbonovervåkningsstasjoner.

Klimamodellen NorESM har i en årrekke levert modellresultat til FNs klimapanel og til modellgrunnlaget som klimapanelets rapporter bygger på.

– Jeg er veldig lettet i dag. Nå kan vi gå i gang og ferdigstille NorESM3, som blir en veldokumentert versjon og et godt utgangspunkt for videre forskning med modellen. Det er ikke ofte vi oppdaterer til ny hovedversjon, men det følger CMIP-prosessene, sier Mats Bentsen, som leder klimamodelleringsarbeidet i NORCE og Bjerknessenteret.

CMIP betyr Climate Model Intercomparison Project, og er et eget internasjonalt prosjekt der man kan sammenstille resultat fra jordsystemmodellene i verden. CMIP følger syklusene til hovedrapportene fra FNs klimapanel, og kommer i forkant av rapportene. CMIP7 er regnet å leveres i 2026 og danner et utgangspunkt for den neste hovedrapporten for klimapanelet. CMIP6 var i 2019 og CMIP5 i 2011.

Klimamodellene, som også blir kalt jordsystemmodeller, fungerer som et laboratorium over jorda, bygd opp av algoritmer og store mengder data, og regnet ut i kraftige tungregnemaskiner. Det er kun litt over 20 slike jordsystemmodeller i verden som deltar i CMIP-prosjektetne, Norges bidrag med resultater fra NorESM gir dermed et svært viktig bidrag til den internasjonale klimaforskningen.

Klimamodellen NorESM er drevet av et konsortie av klimaforskningsmiljø hovedsaklig i Bergen og Oslo. Meteorologisk institutt leder prosjektet rundt det norske bidraget til CMIP7, som også har fått tilslag fra Forskningsrådet. Også tungregneinfrastrukturen Sigma2 har fått infrastrukturmidler, noe hele det norske klimamodelleringssystemet drar veksler på.

Integrated Carbon Observation System (ICOS), er et europeisk forsknings- og karbonovervåkingsnettverk. At Forskningsrådet gir midler til ICOS i fase 3, betyr at ICOS Norge fortsetter med drift av norske karbonovervåkningsstasjoner av utslipp frå land, overvåkning av karbonopptak i havet og konsentrasjon av karbondioksid i atmosfæren.

Data fra de norske stasjonene går inn i den store, årlige oversikten Det globale karbonbudsjettet, som hvert år blir tilgjengelig ved slutten av året. Karbonbudsjettet er et internasjonalt arbeid for å få oversikt over hvor mye karbon som blir sluppet ut og tatt opp gjennom årene, og viser trender i forhold til tidligere år.

Fra Bergen driftes også ICOS sin egen enhet – Ocean Thematic Centre (OTC) - for å samle og koordinere data over alle havområder i ICOS-systemet.

– Infrastrukturen betyr mye for forståelsen av norske utslipp av drivhusgasser og hvor de ender opp i skogen og i havet. Vi har også en stor rolle internasjonalt der vi leder og koordinerer arbeid i Europa som gir oss mer kunnskap om rollen havet har som naturlig sluk for drivhusgassutslipp, sier forsker Siv Kari Lauvset, forsker ved Norce og Bjerknessenteret. Lauvset koordinerer ICOS Norge og OTC.

Det er all grunn til å juble blant klimaforskerne i Bergen når så viktige elementer i forsknignen sikres videre drift. Kikki Kleiven, direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, der NORCE er en av partnerne, peker på at det ikke bare er fantastisk for det norske forskningsmiljøet men også at denne forskningsinfrastrukturen har betydning også for resten av verden.

– Dette er ikke bare viktig for norsk klimaforskning, det handler også om at Norge tar ansvar internasjonalt. Når ICOS og INES blir sikret videre drift, sikrer vi at vi kan være med i den store internasjonale oppgaven det er å overvåke karbonutslipp og karbonopptak på jorden, samt å kunne være med på å gi en pekepinn på hvor vi er på vei, sier Kikki Kleiven

Klimamodellering er et helt sentralt element i klimaforskningen. En grundig og pålitelig klimamodell krever et samarbeid mellom fagmiljø på tvers av fag, det krever forskere som har innsikt i de naturlige prosessene på jorden, fra været i atmosfæren til de store havstrømmene, det krever innsikt i karbonopptaket og utslipp fra havet og landjorden. Det krever innsikt i hvordan utviklingen på jorden har vært tilbake i tid og dyp kunnskap om hvordan dette omsettes i algoritmer og matematikk.

– Ikke minst må man også ha faktiske observasjoner for å kunne følge med på utviklingen på planeten vår. Det er helt strålende at vi i Norge nå kan fortsette å delta i den internasjonale dugnaden det er å måle, overvåke og forstå hvordan karbonutslippene påvirker planeten vår, sier Kikki Kleiven.

NORCE er også partner i ytterligere to infrastrukturprosjekter som fikk finansiering. Begge disse koordineres av Universitetet i Bergen.

EPOS-Norway – Research Infrastructure for Geohazards
(UiB, UiT, NGU, NORSAR, NGI, NORCE)

Forskningsinfrastruktur for geofarer (EPOS-NG) har som mål å bli den ledende infrastrukturen for forskning på geofarer i Norge, som skred, tsunamier, jordskjelv og farer relatert til kryosfæren.

EPOS-NG bygger videre på infrastrukturen utviklet i første fase av EPOS-Norge som er den norske noden i den europeiske infrastrukturen EPOS-ERIC. Oppgraderingen vil inkluderer instrumenter som seismometre, havbunnsseismografer, distribuert akustisk sensing og distribuert temperatur- og strekkmåling, transient elektromagnetisk målekapasitet, piezometre, selvpotensialsensorer og bakkebaserte interferometriske radarsystemer.

Disse nye instrumentene vil legge til rette for forskning på en rekke prosesser, inkludert seismisitet, skråningsstabilitet og skred, grunnvanns- og jordforhold, permafrost og kryosfæriske prosesser. Det skal også etableres en toppmoderne dataportal som gir enkel tilgang til en rekke geovitenskapelige data samt beregnings- og visualiseringstjenester. Portalen kombinerer data fra distribuerte overvåkingsnettverk, innovative tjenester for avansert dataanalyse og nasjonale databaser innen geovitenskap til en enkelt nasjonal e-infrastruktur, i tråd med FAIR-prinsippene.

Coordinated Online Panels for Research on Democracy and Governance
(UiB, NTNU, UiA, SIKT, UiS, INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING, UiO, UiT, NORCE, OSLOMET)
ODEM (Koordinerte onlinepaneler for forskning på demokrati og styresett) er en infrastruktur for digital forskning på demokrati og styresett. KODEM skal bygge og vedlikeholde paneler som dekker kjerneaktører i demokratiet—medborgere, politikere, forvaltningen, og medieaktører. KODEM skal også legge til rette for og gjennomføre digital datainnsamling i disse panelene for samfunnsfaglige og flerfaglige prosjekter.

KODEM-konsortiet består av sterke fagmiljøer innen demokratiforskning i Norge i bred forstand ved UiB, UiO, NTNU, UiT, UiS, UiA, OsloMet, SIKT, ISF og NORCE. Konsortiet ledes fra Institutt for politikk og forvaltning ved UiB.

KODEM vil gi forskningsmiljøer i Norge enestående muligheter til nyskapende forskning på demokrati og styresett. Samtidig vil det nasjonale KODEM-konsortiet ta ansvar for å utvikle og oppdatere rutiner for datasikkerhet, personvern og forskningsetikk. På den måten vil KODEM bidra til å sikre høy tillit til forskningsbasert kunnskap om det norske demokratiet også i den digitale tidsalderen.