Faktaboks fra Yr
Det har blitt utført omfattende arbeid med dataene bak varselet, for å få varselet til å bli en sømløs forlengelse av 10-dagersvarselet på Yr. Etter lansering kan det fremdeles bli gjort endringer av varselet, basert på nye tilbakemeldinger.
De første 10 dagene av 21-dagersvarselet vil tilsvare de første 10 dagene i det vanlige værvarselet man ser på Yr. Etter de første 10 dagene og frem til 21 dager brukes det datasett for ukesverdier fra ECMWF, meteorologisenteret i Reading. Fra dag 10 til dag 14 oppdateres varselet to ganger om dagen, og fra dag 15 til 21 oppdateres det én gang per dag. Det ligger mye sannsynlighetsberegning bak dataene, og man ser på 100 mulige værprognoser. Deretter beregnes det ulike verdier, som forventet høy og lav temperatur, med ytterpunktene mulig høy og lav temperatur. For nedbør ser man på sannsynligheten for litt og mye nedbør, i tillegg til forventet nedbør inndelt uke for uke i tabell. Man får også opp sannsynligheten for frost, noe som kan være nyttig informasjon innenfor landbruk. 21-dagersvarselet vises i form av punktvarsel innenfor et område som dekker deler av Norden.
Et værvarsel som går så langt frem i tid er typisk mer usikkert enn et værvarsel for de neste dagene. Derfor er varselet delt inn i tre rullerende syv-dagers bolker. Det man først og fremst er ute etter i 21-dagersvarselet, er forventet utvikling og trend i temperatur og nedbør. Derfor endres både detaljnivå og tidsoppløsning i værvarselet, avhengig av hvor langt ut i varslingsperioden man kommer. I 21-dagersvarselet får man for eksempel ikke opp når på dagen man kan forvente seg nedbør tre uker frem i tid, men heller sannsynligheten for at det kan komme lite eller mye nedbør denne dagen. På den måten er det tatt høyde for usikkerheten når man varsler været tre uker frem i tid.
