Skolefrafall - risiko og beskyttelse

Andelen ungdom i Norge som avslutter videregående opplæring uten å oppnå vitnemål er høy. Frafall blir i økende grad beskrevet som et folkehelseproblem, og vi vet at frafall fra videregående skole kan ha negative konsekvenser for senere arbeid og helse. Det er derfor viktig å undersøke mulige årsaker
til tidlig avslutning av skolegang i ungdomsalderen, samt faktorer som kan redusere sannsynligheten for frafall.


Vi vet at forekomsten av depressive symptomer øker i ungdomsårene, spesielt blant jenter, og andelen som opplever slike plager har økt de siste ti til tjue årene. I voksen alder er det en negativ sammenheng mellom depresjon og deltakelse i arbeidslivet, og det er nærliggende å tro at det finnes en sammenheng også med skolefungering og gjennomføring i sen ungdomsalder. Selv om tidligere forskning har vist en sammenheng mellom psykisk helse og frafall, har denne vært mindre tydelig for depresjonssymptomer enn andre vansker. En av årsakene til dette kan være at det finnes kjønnsforskjeller i forekomst av depresjonssymptomer og den mulige sammenhengen med
skolefungering. Det er derfor viktig å undersøke slike sammenhenger for gutter og jenter hver for seg. I tillegg til å undersøke mulige risikofaktorer for frafall er det viktig å øke vår kunnskap om mulige beskyttende faktorer. Vi vet enda mindre om slike faktorer, men tidligere studier har vist at sosial støtte
fra venner og familie er viktig for skolefungering. Vi ønsker å undersøke slike sammenhenger nærmere, samt undersøke betydningen av sosial støtte sammenliknet med personlige faktorer hos ungdommen selv, som personlig kompetanse.

Prosjektets overordnede mål er å undersøke hvordan depresjonssymptomer og beskyttende faktorer knyttet til ungdommen selv, familien og ungdommens sosiale nettverk er relatert til skolefungering og frafall fra videregående skole. Prosjektet vil benytte data fra spørreundersøkelsen ung@hordaland, en
stor kartlegging av psykisk helse og beskyttende faktorer som ble gjennomført i Hordaland i 2012 der mer enn 10 000 ungdommer deltok. Informasjon fra undersøkelsen vil brukes i sammenheng med registerdata på skolefravær, skoleprestasjoner og skolegjennomføring, noe som vil gi et unikt datamateriale for å identifisere både risikofaktorer og beskyttende faktorer for senere skolefungering. Fokuset på beskyttende faktorer i tillegg til betydningen av depressive symptomer gjør det mulig å identifisere faktorer som henger sammen med gjennomføring av videregående opplæring. Vi håper at
resultater fra prosjektet slik kan danne grunnlaget for utvikling av forebyggende intervensjoner.