Forskerne våre sendte klart signal til politikere om miljøtilstanden i norske fjorder og vassdrag

– Vi mennesker er utstyrt til å se det som er over vannet. Det under vann er ute av syne og ute av sinn, innledet Bjørn Barlaup.

Barlaup er forskningsleder for LFI, Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske i NORCE. Han hadde invitert politikere, representanter for industrien, interesseorganisasjoner og forvaltning til årets LFI-dag.

80 stilte fysisk i NORCE sitt auditorium i Nygårdsgaten i Bergen, mens 60 var med via Teams. 140 deltakere totalt. Hovedtemaet for dagen var bevarings- og restaureringsbiologi i praksis med fokus på vassdrag og fjorder på Vestlandet.

Første innlegg sto forsker Gaute Velle for. Han forklarte hvorfor vi skal bry oss om bevarings- og restaureringsbiologi og viste til en studie av elver i 22 land i Europa, deriblant Norge.

– Vi har diverse naturtyper i ferskvann som er rødlistet og utsatt for mange trusler. Regulering, landbruk, næringstilførsel, forsuring, grøfting og drenering påvirker elvene våre. 27 prosent av alle ferskvannsdyr er truet. I Norge er ca 200 arter i ferskvann truet. Fisk, krepsdyr og snegler er noen av dem.

Det har blitt gjort mange tiltak for å forsøke å gjenopprette vassdrag og fjorder på Vestlandet og i Norge, men likevel er forskerne bekymret for tilstanden.

– Tiltakene fungerte og biologisk mangfold økte sakte fra et bunnpunkt på 1980-tallet og frem til 2010, men 2010 var vendepunktet. Etter dette ser vi ikke lengre en økning. Dagens tiltak overskygges av intensivert menneskelig påvirkning, forklarte Velle og la til:

– Vi er nå ved et vippepunkt. For å hindre forverring av tilstanden må vi innføre miljøvennlig vannføring, jobbe hardt for å forbedre vannkvaliteten, beskytte og restaurere habitater, forvalte enkeltarter, hindre spredning av fremmede arter og intensivere overvåkingen for å se om tiltakene fungerer.

Et eksempel på en menneskelig aktivitet som truer miljøet og det biologiske mangfoldet i norske vassdrag, er gassovermetning. Det finnes 400 kraftverk i Norge med risiko for gassovermetning.

– Parr av laks og aure dør av blodpropp og sprengte blodkar når de utsettes for høye nivåer av gassovermetning de ikke kan rømme fra. Alvorlige symptomer hos fisk som overlever er gassbobler i finner og hoderegionen, forklarte Trond Einar Isaksen.

En god del bunndyr dør ikke av gassovermetning, men flyter opp til overflaten og blir slik borte fra økosystemet.

Det finnes ingen systematisk overvåking av gassovermetning i Norge og i de fleste vassdrag er omfanget ikke kjent.

– Den gode nyheten er at det finnes løsninger. Gassovermetning kan overvåkes, unngås og reduseres, og det uten at det setter en stopper for vannkraft,» sa Ulrich Pulg som også har undersøkt omfanget av gassovermetning i norske vassdrag.

LFI jobber også med klimatilpasning i form av naturbaserte løsninger og flomsikring som samtidig kan bevare eller restaurere økosystemene i norske elver og vassdrag.

Ulrich Pulg brukte ekstremværet «Hans» i august 2023 og særlig det som skjedde etterpå, som eksempel i sin presentasjon.

– Kommunene fikk penger til å bygge opp igjen akkurat det samme som før - uten forbedringer. Men dagens praksis med overdreven kanalisering og glatt erosjonssikring er ikke nok. Det øker på sikt også flomskaderisiko. Når flommene øker, overtoppes kanalene, og dermed har vi gjort det farligere, for slik akselerer vannet.

Pulg og kollegaer har vist hvordan naturbaserte løsninger som elverestaurering kan være en metode å begrense flomrisikoen på.

– Dette skaper mer plass til flomvann og hjelper mot oversvømmelse. Et eksempel er Gran kommune som tidligere har opplevd ødeleggende flom. Så gjorde de en bra investering og utvidet og restaurerte et elveløp i rammen av et flomsikringsprosjekt - i stedet for å innsnevre og forebygge enda mer. Dette bidro til at de unngikk de store skadene i det området som ekstremværet «Hans» skapte mange andre steder,» fortalte Pulg og la til:

– Vi trenger å inkludere naturbaserte løsninger, bevaring av flomsoner og elveløp og vassdragsrestaurering som flomsikringstiltak i fremtiden.