Glasiolog og fjernmålingsingeniør, Jelte van Oostveen er en av de vi kan møte i Tromsø. Han har i en årrekke, først fra Polarinstituttet og nå fra en kontorstol hos NORCE i Tromsø, studert Dronning Maud Land i Øst-Antarktis. Han bruker ferske data fra satelittfangst de siste 7-8 år som sammenlignes med "old school" satelittdata fra 90-tallet.
Slik kan han dra opp bilder, se hva som endrer seg, og kontrollere Fimbulisen uten å være på selve isen. Fimbulisen er er en gigantisk bre som måler omtrent 41 000 km² i utstrekning og ligger på den østre delen av Kronprinsesse Märtha Kyst fra 3° vest til 3° øst.
- Vi sjekker isens dynamikk ved hjelp av radardata fra satelitter for å se hvordan ting har endret seg over tid, sier han.
Van Oostveen driver denne forskningen med utgangspunkt i to pågående prosjekter, et i regi av ESA (European Space Agency) og et annet i regi av Norsk romsenter. (Prosjektnavnene er: SEGA - Sentinel-1 Extra Wide swath data for Glasiologiske AnvendelserW-EXPLORE og Sentinel-1 EW mode archive Exploitation for Polar Research.)
På konferansen skal Van Oostveen også si noe om hvordan det er å være forsker og sitte langt unna det man forsker på uten å noen gang å ha kjent, følt eller vært tett på, som her, sydpolisen.
– Det er spesielt, men ikke umulig. Jeg hadde allikevel foretrukket å fått vært med og sett Antarktis og selve Fimbulisen. Det gir større forståelse når man har et konkret bilde av hva man forsker på, selv om det er klart at fjernmåling gjør overvåking og forskning ganske tilgjengelig, sier Van Oostveen som gleder seg til å møte NORCE-kollega Svein Østerhus som også deltar i Tromsø.