Russlandsprosjektene i nord er finansiert av Norges forskningsråd, og NORCE følger deres sanksjonspolitikk og råd om å avslutte alt institusjonelt samarbeid med russiske forskningsinstitusjoner.
- Det betyr at enkelte prosjekter har skiftet fokus fra Russlandssamarbeid over til samarbeid på Nordkalotten (de deler av Norge, Sverige og Finland som ligger nord for den nordlige polarsirkelen, red.), sier hun.
Andre forskningsprosjekter må nå basere seg utelukkende på data samlet inn på norsk side, mens den planlagte datainnsamlingen og samarbeidet med russisk forskningspartner tas ut av prosjektene.
- Det ligger også en mulighet til å fortsette et samarbeid fra forsker til forsker som enkeltperson, men dette er ikke enkelt, og vi har bare valgt dette i ett prosjekt som nærmet seg avslutning og hvor all datainnsamling i Russland var gjort før invasjonen i Ukraina.
Vennskapsavtaler har utspilt sin rolle
Gjennom Barentsstrukturene er det utviklet samarbeid mellom ulike myndighetsnivå. Vigdis har forsket på en viktig side av dette, nemlig inngåelsen av vennskapsavtaler mellom kommuner i Nord-Norge og Nordvest-Russland.
- Dette var en god modell for å knytte de første kontaktene på grasrotnivå, bli kjent med naboen på den andre siden av grensa og utvikle et sterkt folk-til-folk-samarbeidet, husker hun.
Gjennom vennskapsavtalene foregikk det kultur- og idrettsutveksling, skoleklasser besøkte hverandre, næringsdelegasjoner undersøkte forretningsmuligheter, og frivillige lag og foreninger knyttet kontakter.