Et forskerliv er forbi: – For meg passet det helt ypperlig å jobbe i instituttsektoren

​– Jeg sier fortsatt "vi", ler May-Britt Ellingsen.

Egentlig har hun sluttet, men hun klarer ikke helt å slippe taket. Hun pusler litt med historien til NORCE og jobber noen timer på et Horisont Europa-prosjekt. Allikevel regner hun seg som fulltids pensjonist, og kan se tilbake på et 30 år langt forskerliv.

​– Hvis jeg kunne velge på nytt er jeg ikke i tvil. Jeg ville blitt oppdragsforsker. Jeg har møtt utrolig mange flotte mennesker, lært masse, og sett hvor mange dedikerte mennesker vi har i dette landet som gjør sitt ypperste hver dag.

Mangfoldig start på karriereveien

30 år høres kanskje ikke ut som et helt arbeidsliv. Det er det en god forklaring på. May-Britt Ellingsen var nærmere 40 enn 30 år, da hun ble forsker. Hun jobbet blant annet i bank, på trygdekontor, som leder av Tromsøs første vikarbyrå, som lærer i grunnskolen og lektor på lærerutdanningen før hun i 1994 ble ansatt i NORUT (Northern Research Institute som ble fusjonert inn i NORCE red.).

​– På 80- og 90-tallet var det en arbeidsdeling der universitetene skulle drive med grunnforskning og instituttsektoren med anvendt forskning. Publisering var det veldig lite av den første tiden. Vi skrev rapporter hovedsakelig for offentlig forvaltning, både regionalt og nasjonalt, i tillegg til at vi jobbet inn mot det regionale næringslivet. For meg som hadde kunnskap fra privat og offentlig sektor passet det helt ypperlig å jobbe i instituttsektoren, sier hun om tiden i NORUT og senere NORCE.

Tillit og tydelighet

May-Britt Ellingsen er typen som lett kan oppfattes litt hard og kontant. Hvis det er ting hun mener ikke er som det skal være, sier hun tydelig fra. Men bak den nordnorske fasaden er hun «nok ganske soft og romslig», som hun selv uttrykker det.

​– Jeg synes man skal gjøre sitt beste. Man skal være ærlig og oppføre seg ordentlig. Som forskningsleder har jeg bestrebet meg på å drive tillitsbasert ledelse. Man må ha tillit til hverandre, man kan ikke ha mistillit til hverandres motiver. Jeg stolte på at folk gjorde sitt beste og det er mitt klare inntrykk at forskerne gjorde det, sier hun.

Tillit ble sammen med innovasjon hennes favoritt tema innen forskning. Da hun i 1993 ble cand. polit. ved Universitetet i Tromsø var det med en hovedoppgave som handlet om hvordan finanskrisen bidro til forvitring av tillit mellom bank og kunde. Og da hun i januar 2015 disputerte for graden Dr. philos-graden var det med avhandlingen «The Trust Pardox», som undersøker forholdet mellom tillit og sosial endring.

Da hun ble ansatt i NORUT fortsatte hun forskningen på tillit, samtidig som oppdraget til NORUT var anvendt samfunnsforskning for norsk næringsliv og samfunn, med et særlig ansvar for bygging av kunnskap med regional relevans.

​– Tillit og innovasjon henger veldig tett sammen. Innovasjon handler om å ta risiko, å tørre å gjøre noe nytt. Tillit er en sosial strategi vi bruker for å håndtere risiko. For å lykkes er innovatører for eksempel avhengig av tillit til egne ideer, de trenger tillit fra investorer og banker, og sist, men ikke minst, tillit fra kunder og marked.

Relasjoner til næringslivet

Som oppdragsforsker er det viktig å ha føling med næringslivet, mener Ellingsen. En av måtene hun selv har holdt kontakten til næringslivet er gjennom forskjellige verv. Hun har blant annet vært styremedlem i Coop Nord, og er p.t. nestleder i styret for Tromsø Havn.

​– Jeg har for så vidt alltid vært lokalt engasjert. Det har vært en kjempeviktig måte å bli kjent med folk og næringer på, samt skaffe kunnskap om hvordan man tenker utenfor akademia.

Hun nevner forskningsprosjekt GROM som ble videreført i NFR-prosjektet WANO (Waste Management in High North) som et eksempel på prosjekter bygd på langsiktige relasjoner til en bransje som var ny for daværende Norut. Prosjektene handler om avfallshåndtering i Troms og Finnmark. Avfallsselskapet Remiks i Tromsø og Karlsøy er svært utviklingsorientert og er en regional innovasjonsdriver i bransjen. Remiks startet med optisk sortering av avfall for over 20 år siden, basert på tanken om avfall som ressurs og sirkulær avfallshåndtering. Nå er Remiks i ferd med å etablere et stort biogassanlegg med samarbeidspartnere i fra hele landsdelen.

​– WANO er tett på disse prosessene og har sammen med GROM bidratt til utviklingen av en avfallsklynge i regionen.

Ellingsen var nestleder i Remiksstyret i nærmere 10 år.

​– Du må bygge relasjoner til næringslivet over tid. Man kan ikke komme å be om samarbeid tre uker før søknadsfristen til NFR utløper. For anvendt samfunnsforskning tar det tid å finne ut hva som er nyttige og relevante forskningsbidrag for næringsaktører og hva forskerne kan bidra med. Dette krever dialog og kjennskap til hverandre, kvaliteter som må utvikles over tid. Jeg har også erfart at følgeforsking er et nyttig verktøy i utviklingsprosjekter både i privat og offentlig sektor. Gjennom å være tett på det som skjer i feltet – det vil si følge utviklingsprosesser systematisk, gjøre underveis-analyser og gi oppdragsgiver hyppige tilbakemeldinger, så settes kunnskap i sving ganske umiddelbart.

En spennende framtid i nord

Ellingsen sluttet formelt som leder av forskningsgruppen «Bærekraftig utvikling i Arktis» 1. september. Når hun snakker om den siste perioden i NORCE, tenker hun tilbake på tiden i NORUT for 30 år siden.

​– Da jeg startet var vi et stort miljø på rundt 25 samfunnsforskere. Gjennomsnittsalderen var under 40 og vi hadde noen dyktige seniorforskere. Det var veldig spennende og dynamisk, og det var mye energi i gruppen. Utover 2010-tallet gikk en del av forskerne over til UiT og miljøet krympet. Gjennom fusjonen med NORCE ble vi en del av et langt større samfunnsfaglig miljø.

Men forskergruppen var stor og lokalisert fra Alta i nord til Kristiansand i sør. Samtidig slet de med å rekruttere forskere lokalt.

​– For ett år siden snudde dette – heldigvis! Vi ble en gruppe med arktisk fokus og vi har nå fått rekruttert et flott forskerteam. NORCE i Tromsø har nå et dynamisk samfunnsforskningsmiljø, det er fin «drive» i gruppa og jeg overlater den til min etterfølger med en god følelse. Samtidig er Nord i enda større grad enn tidligere blitt en geo-politisk «hot-spot» og dette bidrar til at det er masse spennende samfunnsfaglige problemstillinger å ta fatt på for forskningsgruppa, slutter Ellingsen.

Ny leder av forskningsgruppen «Bærekraftig utvikling i Arktis» er Magnus Andersson.