Covid-19 utbrudd i Norge- Epidemiologi, bruk av helsetjenester og håndtering i primærhelsetjenesten – CONOPRI

Covid-19 pandemien blir i stor grad håndtert i primærhelsetjenesten via fastlegene og legevaktene. På grunn av Covid-19 utbruddet ble det gjennomført organisatoriske endringer av helsetjenestetilbudet for å ivareta smittevern og for å kunne ta imot alvorlig syke Covid-19 pasienter. Smitteverntiltak førte for eksempel til at befolkningen ble bedt om å ta kontakt med fastlege eller legevakt via telefon i stedet for personlig oppmøte. Dette kan ha ført til endringer i bruk av helsetjenesten for mange pasienter, som at noen pasientgrupper kan ha redusert forbruk av helsetjenester. Det er behov for kunnskap om hvordan Covid-19 smittede bruker helsetjenestene samt ulike pasientforløp for disse pasientene, for å kunne forberede helsetjenestene for mulige fremtidige utbrudd. Det er lite kunnskap om risikofaktorer for alvorlig utfall blant Covid-19 pasienter i Norge som for eksempel kjønn, alder, sosioøkonomisk og innvandrer status, underliggende sykdom og medikamentbruk. Med hensyn til medikamentbruk, er det spørsmål om dette kan ha avgjørende betydning for enkelte risikogruppers forløp. Dette er spørsmål som denne studien kan svare på ved hjelp av registre, og som svært få andre land kan besvare med samme sikkerhet og like raskt. Hovedformålet med studien er å undersøke hvordan Covid-19 pandemien påvirket bruk av helsetjenester for alle grupper av pasienter. Videre hvordan helsevesenet håndterte Covid-19 pasienter, ved å identifisere ulike pasientforløp og å identifisere risikofaktorer for alvorlig sykdom blant Covid-19 pasientene. Studien skal koble flere sentrale helseregistre for å samle inn data om bruk av helsetjenestene, diagnose og sykdomsutfall. Kommunalt pasientregister (KPR) inneholder regningskort fra leger i primærhelsetjenesten, med blant annet diagnose. Norsk pasientregister (NPR) har informasjon om alle innleggelser i spesialist helsetjenesten med blant annet diagnose. Dødsårsaksregisteret gir informasjon om dato og årsak for død. Reseptregisteret gir informasjon om pasientens medikamentbruk og Norsk intensivregister gi opplysninger om intensivbehandling. Folkeregisteret gir informasjon om alder, kjønn, innvandrerstatus, inntekt og bosted. Vi vil innhente data fra 2018 til 2020, med mulig forlengelse til 2021 avhengig av pandemiens varighet. Ved å innhente data fra to år før utbruddet, kan endringer i pasienters bruk av helsetjenester og eventuelle endringer i diagnoser under COVID-19 pandemien kunne påvises. Nytteverdien av prosjektet er å kunne forberede og planlegge for fremtidige smittsomme utbrudd og effektivisere pasienthåndteringen under dette og senere utbrudd. Funn kan bli implementert i nasjonale retningslinjer for primærhelsetjenesten. Kunnskap om risikofaktorer for alvorlig eller langvarig sykdom kan implementeres i beslutningsstøttesystemer både i legevakt og allmennpraksis.