Barn som pårørande i fastlegetenesta

Hva gjør vi

Dette var Frøydis Gullbrås ph.d.-prosjekt "Children as next of kin and the general practitioner. A qualitative study about the general practitioner’s opportunities to help". Veiledere var Marit Hafting, Tone Smith-Sivertsen og Guri Rørtveit. Frøydis Gullbrå disputerte for ph.d-graden ved Universitetet i Bergen 30.05.17. Avhandlingen finnes her: http://bora.uib.no/handle/1956/15936

Hvordan kan fastlegen hjelpe barn som har alvorlig syke foreldre? Barn som vokser opp med foreldre som har rusproblem, psykisk sykdom eller alvorlig somatisk sykdom, har selv økt risiko for helseplager og psykososiale problemer. Disse barna er ofte usynlige i hjelpeapparatet.

I dette prosjektet settes søkelyset på hvilken rolle fastlegen spiller for disse barna. Mange av foreldrene har sitt første møte med helsetjenesten hos fastlegen, og denne legen følger ofte pasient og familie over tid. Fastlegen har derfor en potensiell nøkkelrolle som hjelper. Et overordnet mål med studien er å utvikle et verktøy som fastlegen kan bruke for å identifisere og hjelpe disse barna.

Prosjektet har fem delstudier:

1. Gruppeintervjuer av fastleger. Hvilke erfaringer har de med barn som pårørende? Hvilke muligheter og begrensninger ser de i fastlegerollen?

2. Intervjuer av foreldre med psykisk sykdom, alvorlig fysisk sykdom eller rusmisbruk. Hvordan tenker de at fastlegen kan hjelpe barna deres? Hvilke behov ser de?

3. Gruppeintervjuer av barn i målgruppen. Hva slags oppfølging og støtte mener de fastlegen kan gi? Hvor ellers henter de støtte og hjelp?

4. Web-basert spørreundersøkelse til alle fastleger i Norge, der hypoteser fra de tre første delprosjektene blir undersøkt.

5. Utvikling av verktøy og retningslinjer til hjelp for fastlegene i oppfølging av barn som pårørende. Dette blir til med bakgrunn i resultater fra de fire foregående delstudiene.

Prosjektleder: Marit Hafting

Prosjektmedarbeidere: Frøydis Gullbrå, Norman Anderssen, Guri Rørtveit og Tone Smith-Sivertsen

Les mer om barn som pårørende på: www.barnsbeste.no

Oppdatert: 16.01.2019

Prosjektresultater

  • Rammene kan sette barna i skyggen Barn som pårørende lett blir usynlige for foreldrenes fastleger. Fastlegen er i en god posisjon til å identifisere barna og gi foreldrene råd, men rammene i allmennpraksis med korte konsultasjoner der hovedfokus er på pasienten som er tilstede, event. at familiemedlemmene har forskjellige fastleger, kan føre til at barna kommer i skyggen. I tillegg fortalte flere om frykt for å legge stein til byrden til foreldre som strevde.