<
<
NORCE gransker mikroplast og miljø-DNA i Hardangerfjorden

NORCE gransker mikroplast og miljø-DNA i Hardangerfjorden

Aktuelt

Publisert: 06.09.2022
Oppdatert: 08.09.2022

Andreas R. Graven

I prosjektet Rein Hardangerfjord skal våre plastforskere finne ut mer om miljøstatus i fjorden. Det innebærer undersøkelser av mikroplast og biologisk mangfold basert på miljø-DNA.

Gunhild Bødtker, Prøvetaking i forbindelse med prosjektet Rein Hardangerfjord. Forsker Einar Bye-Ingebrigtsen i NORCE i forgrunnen., Rein hardangerfjord Einar Bye Ingebrigtsen prøvetaking, ,

Kilde:
Gunhild Bødtker

Prøvetaking i forbindelse med prosjektet Rein Hardangerfjord. Forsker Einar Bye-Ingebrigtsen i NORCE i forgrunnen.

– Vi skal måle mengden mikroplast i vann og havbunn, i skjell og annet liv i fjorden. Vi ønsker også å finne ut hvor mikroplasten i fjorden kommer fra, hvor stor andel som stammer fra plastforurensning på land, tilført fra andre lokale kilder eller som kommer fra havet utenfor, sier prosjektleder og seniorforsker Gunhild Bødtker i NORCE.

Målet med forskningsprosjektet Rein Hardangerfjord er å skaffe ny og viktig kunnskap om kilder til mikroplast i fjorden, først og fremst som et mål for å vurdere miljøeffekter av plastrydding.

Mikroplast er plastbiter som er mindre enn 5 millimeter, og større enn 100 nanometer. En nanometer er en milliondel av en millimeter, altså usynlig for det blotte øye.

Rein Hardangerfjord - utvikling av modell for plastrydding

Erfaringene fra Rein Hardangerfjord skal inngå i utviklingen av en modell for plastrydding som kan brukes av lignende fjordsamfunn, eller tilpasses for eksempel kystlandskap eller innlandsområder.

Å forske fram mer informasjon om miljøforholdene i fjorden er viktig også for havbruksnæringen og miljømyndighetene, som forvalter fjorden på vegne av samfunnet.

Mikroplast finner veien til de mest avsidesliggende steder på kloden vår via havstrømmer, båret og spredt med vind og nedbør, eller med fugler som spiser plast ett sted og slipper den ut med avføringen et annet sted.

Mikroplast spist av små dyr kan føres videre oppover i næringskjeden, og til slutt ende i matfatet vårt.

Hvordan bør vi rydde plasten?

I NORCE har forskere over flere år undersøkt marin plastforurensning, også knyttet til plastrydding.

Flere steder langs kysten har NORCE-forskerne dokumentert at plast har hopet seg opp gjennom årtier, og blitt en del av landskapet og naturen – et nytt jordsmonn fullt av plast har vokst frem.

Dette har fått forskerne til å undersøke om måten vi rydder plast på, påvirker hvordan mikroplast spres i naturen – og om plastrydding i noen tilfeller kan gjøre situasjonen verre.

Skal all plast ryddes? Kan det være sånn at noen ryddemetoder faktisk gjør vondt verre?

Dette er spørsmål som er viktige å besvare med ny kunnskap, slik at de som rydder kan få vite hvordan rydde på en sikker måte som ikke fører til at plastforurensningen spres til andre deler av miljøet.

Privat, NORCE-forskerne Adriana Krolicka, Gunhild Bødtker, Einar Bye-Ingebrigtsen og Andrea Bagi., Rein hardangerfjord norce forskere gruppefoto, ,

Kilde:
Privat

NORCE-forskerne Adriana Krolicka, Gunhild Bødtker, Einar Bye-Ingebrigtsen og Andrea Bagi.