Det er i mange områder snakk om metervis med plastbladet jord som er akkumulert gjennom flere tiår – på steder der det opprinnelig ikke var noe jordsmonn.
Plasten blåser inn over øyer, og får «feste» ved å blande seg med tang og planterester ovenfor de øvre flomål.
NORCE-forsker Eivind Bastesen sier at den kombinerte opphopning av plast og jord som har foregått over lang tid, endrer landskapsformen og kan medføre oppdemming av myrer, dannelse av dammer og økt vegetasjon i strandsonen.
– Vi er vitne til en tydelig og sannsynlig menneskeskapt påvirkning som følge av plastforurensning. I mange områder er det funnet strandvoller med opptil flere meter med plastblandet jord, skriver Bastesen og kolleger i en ny rapport.
I denne rapporten har forskerne kartlagt 800 viker og strender i Øygarden i Hordaland som akkumulerer marint plastavfall, fordelt 550 viker langs ytre leia og 250 i indre leia (langs Hjeltefjorden).
Nøyaktig hvilke konsekvenser et slikt plastlandskap har, er ikke undersøkt i denne rapporten. Mens ett spørsmål kan knyttes til selve jordkvaliteten, vil et annet være om livsbetingelsene for dyreliv og hele det biologisk mangfold i økosystem langs kysten kan endres.
Basert på kartet og lokale overvåkningsstasjoner estimerer forskerne at den totale mengden marin plast i vikene i kommunene i til å være mellom 500-1000 tonn.
Dette tilsvarer cirka 8 tonn per kilometer kystlinje, og kan dermed klassifiseres som en hot spot i forhold til globale forhold (1 tonn per km) (Eunomia 2016), skriver forskerne i rapporten.
Bastesen påpeker at kostnader knyttet til rydding av plastsøppelet er temmelig usikre, men en rapport fra SALT beregner en kostnad på 30 kr per kilo innsamlet materiale basert på frivilliges innsats. Dette vil utgjøre 15-30 millioner for området som dekkes av rapporten.
–Men vi kan verken kreve eller forvente at frivillige skal rydde all plast. Det vil heller ikke være mulig for frivillige å rydde all plasten – særlig ikke den som er under bakkenivå, i jorden. Det må derfor også profesjonell hjelp til får å klare dette, sier Bastesen.
I rapporten står det at ved kommersiell profesjonell avfallsinnsamling i fjæra vil kostnadene være 10 ganger høyere, dermed inntil 300 millioner kroner.
Funnene i rapporten viser ellers at det totale areal på plastforurenset strandsone tilsvarer rundt 70 fotballbaner.
Viker som vender mot vest, sørvest, sør og sørøst utgjør 70 prosent av plastvikene. Disse vikene er stort sett karakterisert med store steinblokker, svaberg eller smale kløfter, det er i disse vikene store akkumulasjoner av marint avfall blir funnet, skriver Bastesen og kolleger i rapporten.
Ved å benytte seg av havtrømsmodellering viser forskerne at «premissene for å akkumulere plast i såkalte vrakviker er at det finnes plast i sjøen, havstrømmer og tidevann i kombinasjon med vind i overflaten og topografi, vegetasjon og grunnforhold som bidrar til at plasten avsettes og blir liggende».
