Læringsprosesser fra norskbasert petroleumsvirksomhet: Et anvendt forskningsprosjekt

Hva gjør vi

Oppbygging av en stor petroleumsnæring har over tid bidratt til en kunnskapsbase og teknologiutvikling som mange andre næringer og sektorer har hatt nytte av. I dette anvendte forskningsprosjektet gjennomfører vi en systematisk studie av hvordan petroleumsviksomhet på norsk sokkel skaper læringsprosesser som påvirker økonomisk aktivitet utenfor direkte petroleumsrelatert aktivitet.

Prosjektet består av tre arbeidspakker og er utført i samarbeid med Universitetet i Stavanger på oppdrag av Olje- og energidepartementet.

Delprosjekt 1: Konjunktursituasjonen på norsk sokkel 1970 og fram: Investeringsnivå, driftsresultat oljeselskap og leverandører osv.

Delprosjektet analyserer konjunkturene i norske petroleumsinvesteringer, som har stor betydning for norsk leverandørindustri. Analyseperioden er fra starten av petroleumsaktiviteten og fram til i dag. Gjennomsnittlig oppgangskonjunktur er på 5 år og gjennomsnittlig nedgangskonjunktur er på 4 år.

Konjunkturbildet er relativt stabilt over tid, med et par unntak.

Fra 2003 til 2013 var den lengste oppgangskonjunkturen i datasettet, som ga sterk kostnadsvekst. Når oljeprisen falt kraftig og kontantstrømmen ble sterk svekket, fikk vi det hardeste konjunkturtilbakeslaget i norsk oljehistorie i perioden 2013-2017. Dette var ikke et permanent sjokk, men en svært dramatisk konjunktursykel.

Med stigende priser og betydelig lavere kostander var aktiviteten stigende i 2017. Bransjen ble da truffet av et ekstraordinært sjokk forårsaket av korona og priskrig for olje. Dette representerte en ekstraordinær double dip, som var foranledningen til innføring av en midlertidig skatteordning for petroleumsindustrien. Leverandørnæringen hadde bygget seg opp betydelig gjeld og kompetansebasen var presset. Mange bedrifter var helt avhengig av en ny oppgang som under normale konjunkturforhold ville kommet, men som falt vekk på grunn av ekstraordinære omstendigheter.

Les rapporten: Petter Osmundsen og Sindre Lorentzen (2020): Capital rationing and business cycles in the Norwegian petroleum industry. NORCE rapport 21 2020.

Delprosjekt 2: Norskregistrerte oljeselskaps investeringer i klima/miljø-prosjekt analysert ift konjunktursituasjonen på norsk sokkel

Delprosjektet ser på effekten av oljeselskapers satsing på fornybar energi for leverandørnæringen, herunder hvordan denne virker under vekslende konjunkturer. Delprosjektet fokuserer på bunnfast havvind som så langt og i henhold til gjeldende planer er den klart dominerende satsingen.

Det vises til mulige læringseffekter fra petroleumsnæringen til offshore havvind, blant annet erfaring innen HVDC som er relevant når vindfarmene flytter lengre fra land.

Delprosjektet har utgangspunkt i hovedfunnet fra delprosjekt 3, at lønnsomhet er viktigste faktor til å avgjøre i hvilken grad en virksomhet kan ha kunnskapsoverveltning til leverandørnæringen.

Delprosjektet analyserer forventet lønnsomhet i verdens største havvindprosjekt, Dogger Bank, der Equinor er deleier og driftsoperatør. Case-analysen viser forventet svak lønnsomhet i prosjektet, noe som indikerer svakt potensiale for kunnskapsoverføring.

Havvindinvesteringene, der prisene er i mange prosjekter foreløpig er statsgaranterte i mer enn halve driftstiden, synes å være mindre konjunkturutsatt enn oljeinvesteringer, som gir potensiale for jevnere aktivitetsnivå i leverandørnæringen. Norske leveranser til bunnfaste havvindparker i utlandet er imidlertid lave, gitt at turbinene kjøpes utenfor Norge og det typisk er krav til høyt lokalt innhold.

Med utgangspunkt i case-analysen analyserer vi effekten av havvindsatsing på midler som er tilgjengelig for norske petroleumsinvesteringer, der norsk leveranseandel er mye høyere. Havvindsatsingen vil kreve en meget betydelig egenkapital. Nedbetalingstid på 17 år for havvindprosjektet taler for at midler til egenkapital og dividende i stor grad må tas fra oljeinntektene, noe som kan begrense oljeaktiviteten. Regnskapsfaget og analytikere er kritiske til betydelig omfang av gjeld utenfor balansen i havvindsatsingen. Dersom dette må endres når aktiviteten øker kan det gi kapitalbeskrankninger og begrenset aktivitet.

Les rapporten:

Petter Osmundsen (UiS), Magne Emhjellen-Stendal (Petoro ASA) and Sindre Lorentzen (UiS): Project economics of offshore windfarms. A business case. NORCE rapport 32 2021

Annen formidling:

Osmundsen, P, Lorentzen, S. and M. Emhjellen (2021), “Commercial cost-benefit analysis of Dogger Bank windfarm” proceedings, 43rd IAEE International Conference, online, 7th – 9th June 2021.

Osmundsen, P., “Commercial cost-benefit analysis of Dogger Bank windfarm”, presentation at 43rd IAEE International Conference, online, 7th June 2021

“Project economics of offshore windfarms”, presentation at the NPF 2021 Annual petroleum economics conference October 28, 2021.

«World's largest offshore wind farm 'unprofitable' for Equinor, say government-funded researchers”, intervju i Upstreamonline.com, 19. November 2021, 09:50; World's largest offshore wind farm 'unprofitable' for Equinor, say government-funded researchers | Upstream Online

Dagens Næringsliv (19.11.21): «Forskere slår fast at Equinors havvind-prestisjeprosjekt Dogger Bank ikke er lønnsomt»

Delprosjekt 3: Overrislingseffekter av aktiviteten på norsk sokkel analysert i forhold til konjunktursituasjonen på norsk sokkel

I dette delprosjektet bruker vi bruke teorier om strategi (diversifisering til relaterte eller ikke-relaterte aktiviteter), kunnskapsoverføringer og innovasjon til å studere hvordan aktivitet på norsk sokkel påvirker aktivitet utenfor direkte petroleumsrelatert aktivitet. Resultatet foreligger i to rapporter

Den første rapporten (NORCE Rapport 33 2021) identifiserer karakteristika ved norskbasert petroleumsvirksomhet som kan forklare denne virksomhetens sterke spillovereffekter på norsk økonomi.

Ut fra litteraturen utledes seks forhold som kan påvirke grad av spillovereffekter og tilgjengelig historisk næringsstatistikk brukes til å definere indikatorer for disse forholdene.

Norskbasert petroleumsvirksomhet sammenlignes så med øvrige norske næringer gjennom figurbetraktninger. Vi viser at petroleumsvirksomheten skårer høyere enn alle andre næringer på alle de seks indikatorene.

Dette viser at norskbasert petroleumsvirksomhet kan karakteriseres som en lønnsom eksportnæring med komplekse, kontinuerlig høye innkjøp med aktivt innovasjonssamarbeid og høyt nasjonalt innhold. Vi viser at flere av de mulige, norske fremtidsnæringene har mange av de samme karakteristikaene som petroleumsvirksomheten, men aldri i samme sterke grad.

En direkte implikasjon er at det er lite sannsynlig at én ny næring vil kunne overta petroleumsvirksomhetens rolle som økonomisk driver.

En indirekte implikasjon er at nye næringer etablert i regi av oljeselskapene eller konsortier som de deltar i, vil kunne utnytte petroleumsvirksomhetens unike lønnsomhet, leverandørnettverk, FoU og innovasjonssamarbeid.

Den andre rapporten (NORCE Rapport 34 2021) analyserer den pågående industrielle diversifiseringen av norsk økonomi som to separate, men gjensidig avhengige prosesser avhengig av eierskapet til relevant kunnskap og ressurser: Kunnskapsoverføring av offentlig tilgjengelig petroleumsrelatert kunnskap og diversifisering av privat petroleumsrelatert kunnskap og ressurser.

Det utarbeides en konseptuell modell med 9 konkrete kanaler for kunnskapsoverføring og diversifisering av petroleumsrelatert kunnskap og ressurser: 1)Tilfeldige møter; 2) Utdanningsprogram; 3) Møteplasser/Klyngeaktiviteter/Innovasjonsfremming; 4) Forskningsprogram/Industri-universitetssamarbeid; 5) Arbeidskraftmobilitet til ikke-olje virksomheter; 6) Ansatte spin-offs; 7) Ansatte spin-offs i samarbeid med eksisterende petroleumsrelaterte virksomheter; 8) Eksisterende petroleumsrelaterte virksomheter som tilbyr varer/tjenester til ikke-olje markeder; 9) Eksisterende petroleumsrelaterte virksomheter i allianser eller joint ventures med partnere, leverandører og/eller kunder.

Kanalene kan deles inn i tre grupper i forhold til offentlige myndigheters mulighet til påvirkning:

Tilfeldig møter og arbeidskraftmobilitet, kan åpenbart ikke påvirkes av offentlige myndigheter.

Utdanningsprogram, Forskningsprogram/Industri-universitetssamarbeid og Klyngeaktiviteter/Innovasjonsfremming er i stor grad offentlig finansiert og kan derfor påvirkes direkte.

Øvrige kanaler må påvirkes indirekte, eksempelvis gjennom offentlig eide organ som Innovasjon Norge eller offentligfinansierte næringsklynger.

Les rapportene:

Atle Blomgren (2021): «Lønnsom eksportvirksomhet med komplekse, kontinuerlig høye innkjøp med aktivt innovasjonssamarbeid og høyt nasjonalt innhold. Seks karakteristika ved norskbasert petroleumsvirksomhet som kan forklare virksomhetens sterke spillovereffekter på norsk økonomi». NORCE rapport 33, 2021.

Atle Blomgren (2021): “Recycling petroleum related knowledge and resources: A case study of channels for knowledge transition and diversification in South West Norway”. NORCE rapport 34, 2021.

Annen formidling:

Energimeldingen 2021: Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser (se side 173)

Innlegg i Dagens Næringsliv (28.10.21): Statsstøtte kan gi nye lønnsomme næringer

Prosjektgruppen

Atle Blomgren, seniorforsker NORCE (prosjektleder)

Petter Osmundsen, professor, Universitetet i Stavanger

Sindre Lorentzen, førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger