Barn i Bergen - prosjektet

Barn i Bergen er en longitudinell befolkningsbasert studie med mål om å følge alle barn født i Bergen 1993 -95 fra tidlig skolealder til ungdomstiden. Formålet er å få kunnskap som kan bidra til at det psykiske helsetilbudet for barn og unge bedres. Studien omfatter også andre temaer, som livsstil, skolefungering og familiesituasjon.

Les mer om funnene i Barn i Bergen / ung@hordaland studien

Ansvarlig instans for studien er RKBU Vest, NORCE.

I studien har vi bedt barna selv, foresatte og lærere om å besvare spørreskjema som omhandler barnet.
Barn i Bergen består av fire runder med innsamling av data som nå er gjennomført. De tre første innsamlingsrundene foregikk da barna var 8 - 10, 11 - 13 og 14 - 16 år. Den siste runden ble omdøpt til ung@hordaland og ble gjennomført våren 2012 da deltakerne var 16 – 18 år.

For de som samtykket til registerkobling er ung@hordaland koblet til Norsk Adopsjonsregister, Norsk Pasientregister og Nasjonal Utdanningsdatabase.

Undersøkelsen gjennomføres med godkjenning fra Regionaletisk komité for medisinsk forskningsetikk, Helseregion Vest, og av Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS.

Spørsmål eller andre henvendelser kan rettes til prosjektleder Mari Hysing på e-post til bib@norceresearch.no

Se oversikt over publikasjoner i Cristin

Prosjektmedarbeidere

Mari Hysing, Tormod Bøe, Kjell Morten Stormark, Line Remme Solberg, Sondre Aasen Nilsen, Ove Heradstveit, Kristin Gärtner Askeland

Relaterte prosjekter

ung@hordaland og gjennomstrømning i videregåene opplæring

ung@hordaland og bruk av helsetjenester

Flyt_bib_dtn QIo J

Det er 11 gjennomførte doktorgrader som har benyttet data fra Barn i Bergen.

Ungdom og rus

Ungdommer som bruker alkohol og narkotika har dårligere karakterer og høyere skolefravær. Unge som hadde atferdsvansker i barndommen er mer utsatt. Ungdom med rusproblemer plukkes opp for sent, det trengs mer rusforebygging i skolen, mener forsker Ove Heradstveit, som har skrevet doktorgrad om tema.

Ove Heradstveit disputerte i 2019 med avhandlingen Alcohol- and drug use among adolescents. School-related problems, childhood mental health problems, and psychiatric diagnoses

Les mer

-------------------------------------------------------------------------------------------------

Psykisk helse blant internasjonalt adoptert ungdom

Internasjonalt adoptert ungdom rapporterer flere symptomer på psykiske vansker sammenliknet med ikke-adopterte jevnaldrende. Samtidig ser det ut til at de har liknende nivå av beskyttende faktorer, knyttet blant annet til personlige ressurser, sosial støtte og samhold i familien.

I dag mottar adoptivforeldre informasjon og støtte hovedsakelig i tiden før og umiddelbart etter adopsjon. Funnene fra denne doktorgraden tyder på at adoptivfamilier kan ha behov for oppfølging også når barna når ungdomsårene. Det er videre viktig at adopterte ungdommer som opplever vansker har tilgang til hjelpetjenester.

Kristin Gärtner Askeland disputerte i 2017 med avhandlingen: Mental health problems in internationally adopted adolescents

-------------------------------------------------------------------------------------------------

Kroppsbildeforstyrrelser og spisevansker blant barn og unge

Spisevansker kan henge sammen med urealistiske kroppsoppfatninger. Jenter med risiko for spisevansker hadde en tendens til å overvurdere sin egen kroppsstørrelse, mens guttene oftere undervurderte egen kroppsstørrelse. Avhandlingen viser også at en betydelig andel av ungdommer med overvekt oppfatter seg selv som normalvektige. Foreldrene viste en liknende tendens til å feilvurdere ungdommenes vektstatus. De undervurderte vektstatusen til en av tre jenter med overvekt og tilsvarende en av ti gutter.

Ungdommer som var undervektige eller normalvektige, men som likevel opplevde seg som for tykke, viste høyere nivå av spisevansker og mentale helseplager enn de som ikke overvurderte egen vekt.

Liv Sand disputerte i 2015 med avhandlingen: Body image distortion and eating disturbances in children and adolescents

-----------------------------------------------------------------------------------------------

Kronisk sykdom og evnenivå påvirker barns funksjon

Kronisk sykdom gir en fordoblet risiko for å utvikle en psykisk lidelse, og nevrologisk sykdom gir en særlig økt risiko for sosiale vansker. Det bekreftes at evnenivå er nært knyttet til psykisk helse og sosial funksjon hos barn; høyere evnenivå er forbundet med mindre forekomst av psykiske lidelser og sosiale vansker. Dette gjelder både barn med og uten kronisk sykdom.

Funnene understreker betydningen av å ta kognitiv funksjon i betraktning når en vurderer psykisk helse og sosial funksjon hos barn.

Hilde Katrin Ryland disputerte i 2015 med avhandlingen: Social functioning and mental health in children: the influence of chronic illness and intellectual function

------------------------------------------------------------------------------------------------

Sosioøkonomisk status og barn og unges psykiske helse

Barn fra familier med dårlig økonomi hadde flere symptomer på atferdsproblem, hyperaktivitet/uoppmerksomhet, emosjonelle problem og vansker i vennerelasjoner enn barn fra familier med bedre familieøkonomi. Lavere utdanningsnivå hos foreldre var i sterk grad relatert til atferdsproblemer og symptomer på hyperaktivitet/uoppmerksomhet. Søvnproblemer var også hyppigere blant barn fra familier med lavere sosioøkonomisk status.

I familier med dårlig økonomi var det flere foreldre med psykiske vansker som igjen hadde mer bruk av negative oppdragelsesstrategier (som mer bruk av straff og kjeft). Negative oppdragelsesstrategier var også mer hyppig blant foreldre med lavere utdanning. Dette ser ut til å være viktige mekanismer for å forstå sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn.

Tormod Bøe disputerte i 2013 med avhandlingen: Socioeconomic status and mental health in children and adolescents

------------------------------------------------------------------------------------------------

Barn med psykiske vansker føler seg ikke akseptert

Barn som er engstelige eller har atferdsvansker, sliter med venner, føler seg mindre akseptert av jevnaldrende barn og synes de er dårligere i sport.

Selvfølelsen til barna med atferdsproblemer var realistisk i forhold til venneproblemene deres, ifølge foreldre og lærere, mens engstelige barn hadde en sosial selvfølelse som var dårligere enn venneproblemene deres. Lærere rapporterer færre venneproblemer hos de engstelige barna enn hos barn med atferdsvansker. Studien viser at barn med psykiske vansker strever i venneforhold, og at engstelige og triste barn har spesielt lav selvfølelse, samt at venneproblemene deres ikke oppdages i skolen i samme grad som hos barn med atferdsvansker.

Belinda Ekornås disputerte i 2013 med avhandlingen: Barn med emosjonelle- og atferdsvansker: Selvopplevelse, venneforhold og motorikk

-----------------------------------------------------------------------------------------------

Opposisjonell atferdsforstyrrelse hos barn

Lærere og foreldre er svært sjelden enige om at et barn har symptomer på opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD). Uenigheten mellom foreldre og lærere om hvorvidt et barn har symptomer på ODD er særlig stor når det gjelder jenter.

Når lærere eller foreldre uavhengig av hverandre rapporterer symptomer på ODD hos et barn, er det stor sannsynlighet for at barnet samtidig har andre psykiske vansker og fungerer dårligere i hverdagen. Gutter som viser symptomer på ODD på skolen har større sannsynlighet for å ha samtidige emosjonelle vansker, hyperaktivitet/oppmerksomhetsvansker og problemer med venner, sammenliknet med jenter. Når foreldre rapporterer symptomer på ODD finner vi ikke slike kjønnsforskjeller.

Linda Helen Munkvold disputerte i 2011 med avhandlingen: Oppositional Defiant Disorder: Informant discrepancies, sex differences, co-occurring mental health problems and neurocognitive function

----------------------------------------------------------------------------------------------

Forekomst av ADHD er sterkt avhenging av definisjon og målemetode

Foreldre rapporterer om mer ADHD-symptomer hos jenter enn hos gutter sammenliknet med lærere. Selv om ADHD-symptomer er hyppigst blant gutter for begge informanter.

Anne Karin Ullebø disputerte i 2010 med avhandlingen: Epidemiology of ADHD

-----------------------------------------------------------------------------------------------

Psykisk helse og søvn hos barn med kronisk sykdom

De fleste barn med kronisk sykdom hadde god psykisk helse, men det var likevel flere barn som hadde psykiske vansker i denne gruppen enn hos deres jevnaldrende. Psykiske vansker forekom spesielt ofte hos barn med nevrologiske tilstander, der barna særlig strevde med vennerelasjoner og viste symptomer på hyperaktivitet og uoppmerksomhet. Hos barna med astma var hyperaktivitet og uoppmerksomhet, i tillegg til emosjonelle problemer, den hyppigst rapporterte psykiske vansken. Barn med kronisk sykdom hadde også større innsovningsvansker og flere nattlige oppvåkninger enn sine jevnaldrende. Søvnvanskene var relatert til psykiske helse, og i særlig grad emosjonelle vansker.

Mari Hysing disputerte i 2010 med avhandlingen: Mental health in children with chronic illness

-----------------------------------------------------------------------------------------------

Emosjonelle problemer blant barn med oppmerksomhetsvansker

Både foreldre og lærere rapporterer en klar sammenheng mellom symptomer på oppmerksomhetsvansker og emosjonelle problemer. Barn med både oppmerksomhetsvansker og emosjonelle problemer, ble rapportert å ha betydelig mer vansker med skolefag og sosial omgang med venner, sammenlignet med barn som ble rapportert til å ha oppmerksomhetsvansker alene.

Lin Sørensen disputerte i 2009 med avhandlingen: Emotional problems in inattentive children – effects on cognitive control functions

-----------------------------------------------------------------------------------------------

Autisme og sosiale vansker (Maj-Britt Posserud, 2008)

Gutter har oftere sosiale vansker enn jenter, noe som imidlertid kan være et resultat av at en lettere kjenner igjen vanskene hos guttene. Et sentralt funn fra studien er at både foreldre og lærere er viktige for å avdekke autisme-symptomer hos barn. Funn fra studien indikerer at det ikke eksisterer et klart skille mellom dårlige sosiale ferdigheter og autisme, men at det er en gradvis overgang. Dette har store implikasjoner for hvordan en vurderer og oppfatter autisme, og har også stor betydning for diskusjonen om hvor hyppig autisme er.

Maj-Britt Posserud disputerte i 2008 med avhandlingen: Epidemiology of Autism Spectrum Disorders