Viktig for nasjonal krafthistorie

BKK har vært en viktig del av nasjonal krafthistorie. Samtidig har også selskapet vært en sentral regional aktør i Bergensområdet og på Vestlandet.

Sist oppdatert: 11. jun. 2020
Publisert 9. jun. 2020

I sin 100 år lange historie har BKK som andre kraftselskap møtt motstand omkring konsekvenser for naturområdene som ble berørt av utbyggingsaktivitet. Men da global oppvarming, CO2-utslipp og «det grønne skriftet» fikk større oppmerksomhet på 1900-tallet og utover på 2000-tallet, stilte dette den utslippsfrie vannkraften i et nytt og mer positivt lys.

Historikere i NORCE, Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet har skrevet bok om BKK sin historie.

2. juni 1920 ble BKK (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap) løsningen på hvordan Bergen by og elleve kommuner rundt Bergen skulle sikre elektrisk kraft til eierkommunene, gjennom å utnytte lokale naturressurser – vannkraften.

Spenning mellom by og land

- I oppstarten var målet å skaffe strøm til flest mulig, billigst mulig. Men energiloven i 1991 markerte overgangen til markedsbasert omsetning av kraft. Elektrisk energi gikk fra et offentlig tilgjengelig gode til en vare på et marked. I tillegg ble løsningen Bergen og Hordaland valgte en vedvarende spenning mellom byen Bergen og deres behov på den ene siden og landkommunene i Hordaland og Hordaland fylke på den andre, forteller Knut Grove, forsker og historiker i NORCE, og en av forfatterne bak boken.

I boken skriver Grove om fremveksten av selskapet og de store kraftutbyggingene i området mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden.

Hør Grove snakke om dette på Fagbokforlagets lanserings-webinar her

Etter lange diskusjoner om hvor store kraftbehov byen kunne ha, ble utbyggingen av Bergsdalsvassdraget og byggingen av Dale kraftverk den første store oppgaven for det nye selskapet. I  1927 kunne kraftverket for første gang levere strøm til overføringsnettet mot Bergen.

Foto Atelier KK Spesialsamlingene ved Ui B
Fra et Bergenshus i 1931. Elektrisitet ble i første omgang brukt til lys, og etter hvert til koking og til å gi varmt vann. Foto: Atelier KK, Spesialsamlingene ved UiB

Viktig for elektrifisering av Norge

Kraftselskapet gjennomførte tre store og til dels parallelle utbygginger. Først i Matre og Masfjorden i 1950- og 60-årene, så i Evanger i 1960- og 1970-årene og til slutt i Stølsheimen i Modalen kommune i 1970- og første del av 1980-årene. De tre store utbyggingene ble en viktig del av elektrifiseringen av Norge.

For BKK var tiden for de store utbyggingene over i 1980-årene. Kraftpolitikken gikk fra å dreie seg om utbygging til ressursforvaltning. Lønnsomheten i produksjonen og energibehovet ble gradvis de nye målene for virksomheten.

Forfattere av boken er Knut Grove, historiker og forsker i NORCE, Yngve Nilsen, professor i moderne historie, Høgskulen på Vestlandet i Sogndal og Svein Ivar Angell, professor i historie, Universitetet i Bergen. Nilsen og Angell var en del av NORCE Samfunn (da Rokkansenteret) da bokprosjektet startet.

Les mer om boken her

Foto Gerhard Garatun Tjeldstæ Spesialsamlingene ved Ui B
Der det ikke var innlagt strøm, løste man energibehovet på tradisjonelle måter. For eksempel ble torv til oppvarming og koking mye brukt på kysten. Her fra Øygarden, som fikk strøm i 1954. Foto: Gerhard Garatun-Tjeldstæ, Spesialsamlingene ved UiB