Barnehagebarn leker med lego

To av tre meldinger til barnevernet blir henlagt

Kun en av tre bekymringsmeldinger til barnevernet ender med tiltak. Er det for mange eller «feil» meldinger, spør forskere i ny delrapport.

Meldinger til barnevernstjenestene i Norge er utgangspunkt for at det årlig gjennomføres barnevernsundersøkelser som omfatter nesten 50 000 barn. Gjennom undersøkelser skal barnevernsarbeiderne identifisere hvem av disse barna som har rett til tiltak fra barnevernet og hvem som ikke har det. Men både ny rapport og nasjonal statistikk viser at kun en tredel av meldingene endte med at barnet fikk tiltak. Andelen undersøkelser som ender med henleggelser har økt gjennom flere år.

- Når stadig flere undersøkelser konkluderer med henleggelse, er det grunn til å spørre om det er for mange eller «feil» barn som meldes til barnevernet, skriver forskerne i delrapporten «Når barnevernet undersøker» fra prosjekt «Barnevernets undersøkelsesarbeid – fra bekymring til beslutning». Forskere fra RKBU Vest, NORCE er medforfattere i delrapporten, som er laget på oppdrag fra Bufdir.

Bør se på meldingsrutinene

Videre mener forskerne at disse tallene gir grunn for å se nærmere på samhandlingen mellom barnevernstjenesten og andre tjenester. Svært mange meldinger fra politiet sendes rutinemessig, og det eksisterer lignende meldingsrutiner i andre tjenester. Slike meldinger utløser svært sjelden tiltak, og det gir grunn til å revidere rutinene. Med de forvaltnings- og dokumentasjonskrav som følger hver enkelt undersøkelse, knyttes mange ressurser opp til slike saker.

Verdifull rådgivning og dialog

- Samtidig så vi at i flere undersøkelser som endte med henleggelse, så foregikk det dialog og rådgivning som trolig hadde verdi for barn og familier, påpeker forskerne. Dette er et aspekt ved undersøkelsene som også må tas med når verdien av å melde til barnevernstjenestene tas opp til debatt.

COLOURBOX30248103
Dialog og rådgivning fra barnevernet kan være nyttig for barn og foreldre selv om saken blir henlagt. Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Overraskende stor andel barn var ikke snakket med

Undersøkelsene skal gi et tilstrekkelig bilde av barnets situasjon og behov og legge til rette for samarbeid med barnet og familien om eventuelle tiltak. Men forskerne er overrasket over hvor mange som ikke har snakket med barna, sett i lys av både formelle bestemmelser og faglige forventninger til barneverntjenestene.

- Vi finner at saksbehandlerne hadde snakket med barnet i 60 % av sakene. Hvert fjerde barn mellom seks og tolv år var ikke snakket med. Det samme gjaldt hvert sjuende barn over 12 år, står det i rapporten.

Undersøkelsesplan var sjelden utarbeidet sammen med familien

I halvparten av sakene forelå det en undersøkelsesplan. Denne andelen varierte betydelig mellom tjenestene. En stor andel av planene inneholdt det som anses som «standard formuleringer», som oversikt over samtaler og møter som skulle avholdes og hvem det skulle innhentes informasjon fra. Tema eller hypoteser og spørsmål som skulle undersøkes forekom langt sjeldnere. Forskerne finner også sjelden indikasjoner på at planen var utarbeidet sammen med familien.

Tre uker før undersøkelsesarbeidet startet

Fra det var bestemt at meldingen skulle undersøkes til arbeidet faktisk kom i gang tok det i gjennomsnitt 19 dager. For barn og familier som kjenner til at noen har sendt melding til barnevernet, er dette lang tid å vente.

Bekymringstema i melding ble borte eller endret

I en relativt stor andel av sakene der det var bekymring for at barnet var utsatt for eller vitne til vold ifølge meldingen, var denne problematikken ikke omtalt når undersøkelsene var oppsummert. Forskerne skriver at de ikke kan fastslå at problemet ikke var undersøkt, men konklusjonen og grunnlaget for den var ikke dokumentert. Når slik dokumentasjon mangler og det eventuelt kommer en ny melding om samme barn, kan det bety sviktende grunnlag for de vurderingene som skal gjøres.

Foreldreferdigheter ofte begrunnelse for tiltak

Forskerne så på hvilke forhold som var oppgitt som begrunnelse for å sette inn tiltak. De fant at det klart vanligste problemområdet var foreldrenes stimulering, veiledning, grensesetting og deres evne til å forstå barnet. Dette gjaldt også for barn som det var knyttet andre bekymringer til da de ble meldt til barnevernstjenesten.

Forskerne mener at en mulig konsekvens ved et sterkt fokus på foreldrene og deres ferdigheter kan være at barnas utfordringer og vansker ikke blir godt nok fanget opp. Dette ikke minst sett i lys av den høye forekomst av psykiske vansker hos barn i barnevernet som andre studier har vist.

Når barnevernstjenesten etter undersøkelse konkluderte med å sette inn tiltak, var det i ni av ti tilfeller hjelpetiltak i hjemmet. Det desidert vanligste hjelpetiltaket var råd og veiledning til foreldrene.

Les rapporten: Barnevernets undersøkelsesarbeid - fra bekymring til beslutning. Delrapport 4. Når barnevernet undersøker.

Les også: Ny forskning viser store forskjeller i barnevernets arbeid og vurderinger (Bufdir.no)