Kai Loppa 2014 4 foto Vigdis Nygaard

Sjømatnæringen har seksdoblet verdiskapingen

Få næringer har vokst mer enn sjømatnæringen de siste 15 årene. Eksporten bikket i 2019 over 100 milliarder kroner og verdiskapingen i sjømatnæringen er mer enn seksdoblet de siste 15 årene.

Gjennom kjøp av varer og tjenester legger sjømatnæringen grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i hele landet. Totale sysselsettingseffekter av sjømatnæringens aktivitet var i 2019 på i overkant av 90.000, mens den totale verdiskapingen var på 127 milliarder viser en rapport utarbeidet av Menon, Nofima og NORCE. Veksten har vært drevet av økt lakseproduksjon, høyere priser og en svekket norsk krone.

– Knapt noen næringer har vokst mer enn sjømatnæringen de siste årene, og veksten er viktig for norsk verdiskaping og velferd. Næringen har nesten dobbelt så høy verdiskaping per sysselsatt som gjennomsnittet av norske fastlandsnæringer, sier prosjektleder Roy Robertsen i Nofima.

Viktig langs hele kysten

Rapporten viser hvor viktig sjømatnæringen er for regionene langs kysten. I direkte verdiskaping er det Møre og Romsdal som er høyest med 15 milliarder kroner i 2019. På andreplass kommer Vestland med en verdiskaping på 13,5 milliarder.

Det er imidlertid i Nord-Norge sjømatnæringen har sterkest relativ betydning. I Troms og Finnmark står sjømatnæringen for nær 12 prosent av alle jobber i privat næringsliv. Dette er etterfulgt av Nordland med 11,5 prosent og Møre og Romsdal med rett i overkant av 11 prosent.

Det har lenge versert en konkurranse mellom ulike kommuner om hvem som er den viktigste sjømatkommunen. Rapporten kårer Bergen som vinneren målt i omsetning, mens Frøya er viktigst målt i verdiskaping, tett etterfulgt av Ålesund. Sistnevnte er også den kommunen med flest ansatte innen sjømatnæringen.

Regionale data og rapporter

NORCE har lang erfaring med analyse av sjømatnæringen. I forbindelse med denne rapporten har NORCE særlig bidratt med å utarbeide regionale delrapporter.

- Vi har utarbeidet en detaljert populasjon over alle direkte sjømatrelaterte selskapsenheter. Her har vi brukt samme metodikk som for petroleumsnæringen, forteller seniorforsker Atle Blomgren i NORCE.

Her finner du Sjømatrapporten og de regionale rapportene.

Formidabel vekst

Siden 2004 har veksten vært betydelig. Den gangen omsatte sjømatnæringen for 50 milliarder mens verdiskapingen var på mindre enn 10 milliarder. I fjor var tallene økt til 320 milliarder og 76 milliarder.

– I 2020 vil næringen bli rammet av den globale koronakrisen. Ved rapportens ferdigstillelse er lakseprisen den laveste på flere år. Næringen klarer seg imidlertid betydelig bedre enn flere av de andre større norske eksportnæringer som olje og gass, maritim næring og prosessindustrien. Basert på helt oppdatert statistikk for 2020 anslår vi imidlertid at særlig verdiskapingseffektene i sjømatnæringen vil reduseres noe, sier Sveinung Fjose fra Menon som er ansvarlig for beregningene i prosjektet.

Han understreker samtidig en betydelig usikkerhet om dette, og at krisen trolig ikke vil ramme sysselsettingen i like stor grad.

Nasjonale nøkkeltall

  • Omsetning: 320 milliarder kroner
  • Verdiskapning: 76 milliarder kroner, 127 milliarder når vi inkluderer ringvirkninger
  • Sysselsatte: 44.000 direkte årsverk og 48.000 indirekte årsverk
  • Skatt: 32 milliarder kroner
Vi har utarbeidet en detaljert populasjon over alle direkte sjømatrelaterte selskapsenheter. Her har vi brukt samme metodikk som for petroleumsnæringen.
– Seniorforsker Atle Blomgren, NORCE

Fakta om utarbeidelse av rapporten

Rapporten er utarbeidet på oppdrag av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF). På vegne av FHF vil Nofima, Menon og NORCE fram til 2023 utarbeide årlige analyser av sysselsettings- og verdiskapingseffekter.

Beregninger i analysen tar utgangspunkt i en populasjon av sjømatbedrifter som Menon og NORCE har utarbeidet. Populasjonen er sammensatt av fem undernæringer: Fiskeri, havbruk, spesialisert leverandørindustri, fiskeindustri (inkludert lakseslakterier) og salgsaktivitetene.

Beregning av ringvirkninger er foretatt gjennom Menons ringvirkningsmodell, ITEM. Ringvirkningene er beregnet ved å ta utgangspunkt i hver enkelt sjømatbedrifts kjøp av varer og tjenester. Denne informasjonen fremgår av hvert enkelt selskaps regnskapstall.

Menon, NORCE og Nofima vurderer at tradisjonelle metoder for beregning av ringvirkninger er utilstrekkelige for sjømatnæringen. Bakgrunnen for dette er at disse metodene ikke klarer å skille mellom ringvirkninger fra henholdsvis fiskeri, akvakultur og fiskeindustri. Videre er metodene som har vært brukt for svake når det gjelder å beregne effekter på region- og kommunenivå. I beregningen av ringvirkninger er det derfor innhentet detaljerte data av Nofima om hvordan sjømatbedriftenes innkjøp fordeler seg på de viktigste leverandører.

Beregningene håndterer den såkalte hovedkontorproblematikken ved å fordele omsetning og verdiskaping i forhold til faktisk lokalisering av sysselsatte i hvert enkelt selskap. Informasjon om hvordan sysselsatte fordeler seg geografisk internt i hvert enkelt selskap er tilgjengelig gjennom spesialbestillinger fra Brønnøysundregistrene.

I tillegg til en nasjonal rapport publiseres 11 regionale rapporter. I disse rapportene vises nøkkeltall for lokal verdiskapning, sysselsetting og omsetning hos de største bedriftene i hvert fylke

Nofima har prosjektledelsen for analysen. Menon har gjennomført beregninger og analyse, mens NORCE i særlig grad har bidratt med data om sjømatnæringen og til utarbeidelse av regionale rapporter.