Hamrer løs hemmeligheter om sjøisen i Arktis

Rosa alger fra havbunnen på Svalbard har nye historier om klima og hav å fortelle.

Dykker1
Nord for Spitsbergen skal dykkere hente opp alger for forskerne. Like ved øya Nordaustlandet er et område slike rosa alger trives: på steinrik bunn, i klart vann som ikke er alt for dypt inntil land, slik at tilstrekkelig livgivende lys trenger ned i vannet.


Algene heter Clathromorphum compactum, og er atskillig mer hardføre enn den rosasøte fargen antyder: De er nesten like harde som steinene de vokser på!

Dykkere må bruke hammer og meisel for å få dem løs.

Nå blir algene en viktig kilde til å forstå mer om variasjoner i sjøis i fortiden, noe klimaforskningen har stort behov for - med tanke på forutsigelser av fremtidens klima.

Forskerne trenger altså flere observasjoner for å kunne si hva som er naturlige variasjoner i sjøisen. Og hva som er variasjoner basert på menneskelig aktivitet.

– For å lage gode klimamodeller som kan forutsi fremtidens klima enda sikrere enn dagens modeller, må vi først vite med størst mulig sikkerhet hva som er det naturlige variasjonene av for eksempel sjøisen, som vi skal undersøke, sier seniorforsker Carin Andersson Dahl i NORCE.


Siden algene har smale årringer som kan telles, er de noe langt mer enn gamle særinger. Tvert imot er de en potensiell gullgruve til informasjon for forskere på jakt i marine arkiver.

I flere hundre år kan C. compactum leve i arktiske farvann. Algene befinner seg typisk på 15 meters dyp, de er avhengig av sollys for å uføre fotosyntese og skaffe seg nødvendig energi.

Nord for Spitsbergen, på Nordaustlandet, er stedet seniorforsker Carin Andersson Dahl i NORCE og postdoktor Phoebe Chan ved Institutt for geovitenskap på Universitetet i Bergen har pekt seg ut.

Til sommeren reiser de til øya, den nest største på Svalbard. Der er et område slike rosa alger trives: på steinrik bunn, i klart vann som ikke er alt for dypt inntil land, slik at tilstrekkelig livgivende lys trenger ned i vannet.

Andersson Dahl har fått cirka 10 millioner kroner i Fri projektstøtte (FRIPRO) av Forskningsrådet til å undersøke algene i et prosjekt som har tittelen Establishing Long-term High-Resolution Coralline Algae Records of Arctic-Atlantic Ocean Sea Ice Variability.

Det er 2. gang på relativt kort tid at NORCE-forskeren tildeles prestisjetunge FRIPRO-midler.

Phoebe Carin
Seniorforsker Carin Andersson Dahl i NORCE har fått prestisjetunge FRIPRO-midler. Med seg i prosjektet har hun blant annet postdoktor Phoebe Chan ved Institutt for geovitenskap på Universitetet i Bergen.


– Svalbard er et ganske mørkt sted, og hypotesen vår er at hvis isen er tykk, så vil algene få lite lys og vokse lite. Da kan vi kan se dette på årringene, vi kan også foreta analyser. En kombinasjon av vekstrate og kjemisk innhold algene vil vi kunne si hvorvidt det har vært mye eller lite is, og også gi indikasjoner på temperaturendringer over tid, sier Andersson.

Postdoktor Phoebe Chan sier at å gå 300-400 år tilbake i tid er veldig bra for å studere hvordan sjøisen i Arktis har variert, også med tanke på å finne ut mer om hvordan vi mennesker påvirker klimaet.

– I dag er det begrenset med observasjoner for havis i Arktis. Kun satellittbilder fra 1970-tallet og senere utgjør de mer konsistente data samlet inn fra instrumentelle observasjoner. Hovedstyrken ved å bruke kalkalger er at vi kan overlappe våre høyoppløselige algearkiver med instrumentelle målinger. På den måten kan vi teste hvor robuste rekonstruksjonene våre er, før vi ser på hvordan disse har variert bakover i tid.

Landskap
Sommer på Svalbard.


– Hvor langt tilbake i tid vi kan komme, vil avhenge av alderen på kalkalgene vi samler inn, men vi forventer at nye prøver vil være omtrent like gamle eller eldre (dvs 100-300 år), som de vi allerede har samlet inn fra Prins Karls Forland i 2018, sier Phoebe Chan.

Hun forteller at bruken av metoden som vil bli implementert, er publisert i de anerkjente tidsskriftet PNAS, da i forbindelse med studie nord i Canada.

– Min tidligere veileder og en annen forskerkollega gikk på en strand og plukket opp en stein som slike alger vokste på. De knuste algene, oppdaget årringene, og undret seg hvor ofte de blir dannet. Oppdagelsen tente en gnist, en nysgjerrighet - og i 2007 var det første vitenskapelige paperet ute, sier Chan.

– Nøkkelen er å avdekke og forstå de naturlige variasjonene i sjøisen. Dette kombinert med annen kunnskap vil gjøre klimamodeller bedre, både med tanke på å kjøre forskjellige scenarioer, og få et sikrere grunnlag for å komme med bedre forutsigelser om fremtidens klima, sier Andersson Dahl.

Relaterte personer

Carin Andersson

Forsker I Uni Research - NORCE