Plastrydding gir følelse av inkludering – men holder det?

Å rydde plast på strender for frivillige organisasjoner kan motvirke utenforskap, men innsatsen må gi en gjenklang i lokalsamfunnet for å bli mer enn et forbigående fenomen.

Publisert 2. sep. 2019
Eugene aase norce
Plastryddingen i prosjektet har foregått i Raet Nasjonalpark i Aust-Agder. Her er samfunnsforskerne Eugene Guribye og Aase J. Kvanneid i NORCE fotografert på båttur i nasjonalparken - i et strålende vær på Arendalsuka 2019, da noen smakebiter fra rapporten først ble offentliggjort. (Foto: Andreas R. Graven)

– Selv om plastrydding på strender kan virke inkluderende og være meningsfylt for personer som opplever utenforskap, så er strandrydding som frivillig aktivitet neppe bærekraftig over tid uten en samfunnsmessig resonans.

Det skriver samfunnsforskerne Eugene Guribye og Aase J. Kvanneid i NORCE i ny rapport.

Rapporten er utarbeidet i aksjonsforskningsprosjektet «Våre strender - vår velferd», og er finansiert av Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, i samarbeid med Med hjerte for Arendal, frivillige organisasjoner og offentlige aktører i Agder.

– En resonans, eller en tydelig gjenklang om du vil, innebærer ikke bare at kommuner eller staten gir sin støtte og bidrar til prosjekter, men også en form av betydelige lovreguleringer og restriksjoner fra myndighetenes side med hensyn til produksjon og bruk av plast, sier Guribye.

Deltakerne i studien er rekruttert fra forskjellige typer organisasjoner som tilbyr diverse aktiviteter til sine medlemmer og tilknyttede folk på dagtid, deriblant plastrydding på strender.

Rapport: Strandrydding som inkludering og aktivt medborgerskap

Les hele rapporten her.

Disse aktørene omfatter Våre Strender, Blå Kors, Aust-Agder Idrettskrets/Aktiv på dagtid, Agder friomsorgskontor, Arendal voksenopplæring, Way Back Kristiansand, KUBEN i Søgne kommune, og Dagsen i Lillesand.

Rapporten viser at strandryddinger gjorde at folk uten jobb - eller som slet med et rusproblem - følte seg inkludert og fikk anerkjennelse fra samfunnet.

– Vi så at den gode følelsen de fikk, ga samsvar mellom indre og ytre motivasjon, det ga dem mening, sier Kvanneid.

– Vi ser også at strandryddingene fungerer litt som et «kinderegg», det gir også andre folkehelsemessige og sosialt meningsfulle betydninger for deltakerne, fortsetter Kvanneid.

Vil ikke rydde av plikt

Likevel: de som ble intervjuet sa at de ikke ville rydde plast alene, eller hvis det kun blir av plikt.

– Man kan heller ikke forvente at folk skal holde på med plastrydding i lengden, dersom det ikke får støtte høyere i systemet, som i stat og kommuner, sier Aase Kvanneid.

Kvanneid og Guribye skriver i rapporten at «det kan anbefales å utforske strandrydding som en inkluderingsaktivitet for personer som av ulike årsaker står ovenfor utenforskapsutfordringer.»

«Ved hjelp av større koordinering innenfor en kommune eller region, er det et potensial for å organisere strandryddingsaktiviteter på tvers av organisasjoner og sammen med andre frivillige for å tilrettelegge for den sosiale dimensjonen ved aktiviteten i enda større grad», mener forskerne.

I forbindelse med Arendalsuka i august organiserte forskerne et slikt arrangement i Raet Nasjonalpark - i strålende vær og fikk gode tilbakemeldinger fra deltagerne.

Sosial inkludering på fire nivåer

Forskerne slår videre fast at strandryddingen bidrar til en opplevelse av sosial inkludering på fire nivåer:

«Disse fire er inkludering i gruppen (nye vennskap, nettverksbygging), inkludering i lokalsamfunnet (rydding sammen med andre frivillige, forbipasserende skryter, avisen tar bilder, offentlig sektor fremhever aktiviteten som samfunnsrelevant), inkludering i norsk «kultur» og samfunn (for flyktninger), og sist men ikke minst, inkludering i en nasjonal og global bevegelse (troen på at kollektiv handling vil skape en endring)», skriver forskerne i rapporten.

De som er intervjuet i prosjektet karakteriseres som ressurssterke folk som har utfordringer i form av utenforskap til arbeidslivet, psykisk helse, rus og kriminalitet, eller som kom til Norge som flyktninger eller innvandrere.

Se flere bilder fra bl.a arrangementet i Raet nasjonalpark, i denne oppsummeringen av NORCE på Arendalsuka 2019:

Eugene Guribye har ledet prosjektet og har bidratt til å planlegge strandryddingsaktiviteter sammen med organisasjonene, han har gjennomført deltakende observasjon under strandrydding, samt bidratt til analyse av data og skriving av rapporten.

Aase J. Kvanneid har også bidratt til å planlegge aktiviteter, hun har dessuten gjennomført deltakende observasjon og kvalitative intervjuer - og bidratt til analyse av data og rapportskriving.

Forskerne ønsker å takke både deltakere, frivillige organisasjoner/ideelle stiftelser og offentlige aktører i Agder som har deltatt i undersøkelsen.