Nye metoder gjør det mulig å bestemme mikroplast i vev fra fisk

NORCE, Havforskningsinstituttet og NILU - Norsk institutt for luftforskning har i en ny studie kommet frem til metoder som gjør det mulig å bestemme mikroplast i vev fra fisk. Metodene som ble benyttet, gjorde at forskerne fant mikroplast i filet og lever av så vel oppdrettsfisk som villfisk og fjellørret.

Sist oppdatert: 20. okt. 2020

– Studien utførte ikke risikovurdering for mennesker eller undersøkelser av helse-effekter for dyrene. Det er også viktig å understreke at studien er for liten til å konkludere om gjennomsnittlig innhold av mikroplast i fisk. Men den viser at man med dagens metoder kan starte kartleggingen av mikroplast i mat og dyr, sier Marte Haave initiativtaker til studien og seniorforsker i NORCE.

To av tre metoder som ble testet, kan benyttes til både å se partikler og bestemme konsentrasjoner og plasttyper mikroplast i lever og muskel.

Mikroplast er partikler av plast av ulike typer under 5 millimeter. Det er ingen definert nedre grense for mikroplast.

Fisken som ble undersøkt i studien, er oppdrettslaks fra to lokaliteter, samt villaks fra Sørfjorden utenfor Bergen, og fjellørret fra tre fjellvann i Rogaland.

Forskerne fant mikroplast av flere typer både i lever og muskelvev, og det var ingen statistisk forskjell mellom innholdet i muskel og lever, eller mellom prøver fra ørret, villaks og oppdrettslaks. Variasjonene var derimot store, og det ble undersøkt et fåtall prøver per lokalitet.

Grunnen til at forskerne sammenliknet tre metoder for analyse av mikroplast, var for å vurdere evnen til å bestemme mikroplast i lave konsentrasjoner og størrelser, samt for å vurdere metodene opp mot kostnad og tidsbruk. Det ble også gjort sammenligninger av innholdet i lever og filet for å vurdere egnethet som vev for eventuelle rutinemessige prøver av mikroplast.

– De fleste partiklene som ble funnet var under 50 µm (1µm =1/1000 millimeter), ned til minste mulige påviselige størrelse på 11 µm, og dette stemmer overens med størrelsesfordelinger som er funnet i miljøet i andre studier, sier Haave og legger til:

– Datagrunnlaget fra denne studien er for lite til å konkludere hva gjelder mengdene mikroplast mennesker inntar gjennom å spise sjømat.

Vi ønsker å presisere at studien ikke har sett på farene forbundet med å innta mikroplast, eller effektene av inntaket for verken mennesker eller dyr, men legger et grunnlag for å gå videre med liknende studier av mikroplast i mat.

Studien er finansiert av FHF- Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfinansiering.