Ny gjødselhåndtering i kombinasjon med biogassproduksjon kan løse flere av landbrukets utfordringer

Mange bønder på Jæren i Rogaland kan unngå å måtte redusere antall dyr, selv om det kommer skjerpede krav til spredning av fosfor.

Sist oppdatert: 7. feb. 2020
Publisert 7. feb. 2020
Kuer storfe biogass fosfor illustrasjonsfoto
Den nye NORCE-ledede rapporten peker på en løsning for skjerpede miljøkrav. Og: desto mer husdyrgjødsel som går til biogassproduksjon, desto større reduksjoner av klimagasser kan man oppnå. I tillegg til klimagevinst er det også muligheter for økonomisk lønnsomhet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Det viser resultater fra den nye rapporten «Biogass/biorestproduksjon som bærekraftig gjødselhåndteringsstrategi på Jæren».

Arbeidet har vært ledet av forskere forskerne Anne Vatland Krøvel og Susanne Gitlesen i NORCE, i et forprosjekt finansiert av Regionale Forskningsfond Vestlandet.

Rapporten undersøker mulighetene for at separering av husdyrgjødsel fra storfe og gris på Jæren, kombinert med biogassproduksjon, kan være en del av løsningen for å håndtere overskudd av gjødsel – dersom myndighetene skjerper kravene til utslipp.

Separeringen av husdyrgjødselen innebærer at bonden både kan opprettholde sin produksjon og få fordelt næringsstoffer mer bærekraftig.

Biogass/biorestproduksjon som bærekraftig gjødselhåndteringsstrategi på Jæren

Les hele rapporten her.

Løse flere utfordringer

Kombinert med biogassproduksjon kan konseptet dermed bidra til å løse flere av landbrukets utfordringer knyttet til klima og miljø regionalt, og bondens utfordringer lokalt.

Separeringen skjer ved at husdyrgjødsel deles i en våt fraksjon som er nitrogenholdig, og en tørr fraksjon rik på fosfor.

Konseptet har vært testet i liten skala ved Jæren Biogass sitt pilotanlegg på Voll, og representerer en ny måte her til lands for å omfordele gjødselressurser på.

NORCE-forskerne har hatt med seg Kari-Anne Lyng og Pieter Callewaert fra Østfoldforskning i prosjektet.

Fosfor ut av gården

Rogaland er Norges største jordbruksfylke (cirka 20 prosent av alle husdyr i landet) og de tre største landbrukskommunene på Jæren (Hå, Time og Klepp) er har både utfordringer med overskudd av fosfor i jorden, og er presset på spredningsarealene sine for husdyrgjødsel.

Mange steder i Rogaland har så mye fosfor i jordsmonnet at avrenning til vassdrag utgjør et betydelig miljøproblem.

Fosforet, som følger den tørre fraksjonen som går til biogassproduksjon, ender i en biorest, som kan nyttiggjøres i områder der det er mangel på fosfor i jordsmonnet.

Ved å transportere fosfor ut av gården vil de fleste gårdene (cirka 90 prosent) ha nok eget spredeareal til å kunne oppfylle fremtidige skjerpede miljøkrav, som har vært varslet av myndighetene.

– En større sentralisert hub for biogassproduksjon fra den tørre fraksjonen vil sannsynligvis kunne dekke det samlede behovet for hele regionen, viser rapporten.

Rapporten peker altså på en løsning for skjerpede miljøkrav. Og: desto mer husdyrgjødsel som går til biogassproduksjon, desto større reduksjoner av klimagasser kan man oppnå.

I tillegg til klimagevinst er det også muligheter for økonomisk lønnsomhet.

Separering av husdyrgjødsel og levering av den tørre fraksjonen til et sentralt biogassanlegg vil kunne være lønnsomt for gårder som har kostnader knyttet til transport av husdyrgjødsel til nærliggende spredningsareal, påpeker forskerne.

Løse utfordringer, komme videre

Bakgrunnen for prosjektet har vært et ønske fra kommunene om å være i forkant av kommende skjerpede utslippskrav. Et annet viktig mål for prosjektet har vært å få ulike deler av verdikjeden til å diskutere fokus og fremdriftsplaner for regionen.

For å komme videre i regionen er det ifølge NORCE-rapporten nødvendig å etablere et demonstrasjonsanlegg for tørrfraksjonen av husdyrgjødselen, slik at konseptet og de tekniske prinsippene kan testes ut.

Det vil også være nødvendig å vurdere hele aktørbildet og mulige drifts- og forretningsmodeller og/eller støtteordninger og behov for regelendringer for hele verdikjeden, påpeker forskerne.

Aktørene må være villig til å ta risiko

Fortsatt er det bare noen få entusiaster blant bøndene som produserer biogass av dyremøkk fortalte NRK Kveldsnytt 30. januar 2020 - i en reportasje nettopp fra Rogaland - mens regjeringen allerede i 2009 (St.meld 39) mente at «det bør være et mål at 30 prosent av husdyrgjødsla går til biogassproduksjon innen 2020».

– Ingen plass er bedre til å begynne med dette enn i Rogaland, sa landbruksministeren til NRK. Se hele innslaget her.

Biogass kan brukes til mange ting, som oppvarming eller i oppgradering til drivstoff. Gassen kan også benyttes til å produsere hydrogen eller i bioprosess som gassfermentering til å lage nye produkter som bioprotein og biokjemikalier.

Med økt fokus på landbrukets rolle og mulige skjerpede innenfor klima kombinert med de utfordringene Jæren har, er det veldig viktig å videreutvikle den kompetansen og de mulighetene som finnes i regionen. Prosjektet viser at regionen har alle muligheter til å lykkes, men aktørene må være villig til å ta risiko sammen, slår forskerne fast i rapporten.

Fylkesmannen i Rogaland skriver blant annet på sine nettsider følgende om den nye NORCE-rapporten: «Nå er det tid for handling. Det er viktige at dette ikkje berre blir ein ny rapport om kor viktig det er å satse på biogass, men at det faktisk gir grunnlag for etablering.»

Som en del av oppfølgingen inviterte jærkommunene aktuelle aktører til fagdag på Vitengården på Jæren 5. februar, der forskerne fra NORCE også var til stede for å fortelle om rapporten.

Praktiske, robuste løsninger

Ved siden av å finne løsninger for skjerpede miljøkrav, klimagevinst og mulig økonomisk lønnsomhet, er et annet resultat fra prosjektet følgende:

Dersom man skal lykkes med en slik strategi er det helt nødvendig med praktiske, robuste tekniske og administrative løsninger for håndtering av gjødsel ved separering.

Dette vil også handle om logistikk og fratrekk i spredeareal ved transport av tørr fraksjon bort fra gården samt at det er lønnsomt for den enkelte gård, skriver forskerne i rapporten.

De påpeker videre at politiske betingelser og rammeverk må også ligge til rette.

Det vil også være helt avgjørende å få på plass økonomien for hele verdikjeden for biogassproduksjon fra separert husdyrgjødsel inkludert for den sentraliserte huben for tørrfraksjon, sier de.

Rapporten «Biogass-/biorestproduksjon som mulig bærekraftig gjødselhåndteringsstrategi på Jæren» er finansiert av Regionale Forskningsfond Vestlandet gjennom et kvalifiseringsprosjekt.

Prosjektet eies av de tre jærkommunene Hå, Time og Klepp. Prosjektpartnere er Rogaland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland, Jæren biogass samt forskningsinstituttene NORCE (prosjektleder), Østfoldforskning og Nibio.

Referanse:

Gitlesen et al. (2019). Biogass/biorestproduksjon som bærekraftig gjødselhåndteringsstrategi på Jæren. NORCE rapport 5-2019.