Mikroplast funnet i vev i 8 av 13 dyr

Første konkrete mikroplastundersøkelse av fugl, fisk og pattedyr utenfor Bergen konkluderer med at åtte av tretten dyr har spor av mikroplast i vev. Nivåene er svært lave og ser ikke ut til å påvirke dyrene negavtivt, men studien er for liten til å konkludere.

Sist oppdatert: 12. nov. 2019
Publisert 11. nov. 2019
Marte Haave NORCE sel
Marte Haave ute i felt. Her skal hun til å obdusere en sel. (Foto: Trude Refsahl, Pandora)

Rapporten Forekomst og effekter av mikroplast i dyr langs kysten 2018-2019 ble sluppet i dag. Den baserer seg på arbeid startet i 2018 av NORCE, Veterinærinstituttet i Bergen og Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF) med støtte fra Plastreturs Miljøprosjekt.

Fire pattedyr, tre fugler og seks fisk fra et plastforurenset kystområde ble undersøkt for plast i organer og spiselige vev. Det ble påvist lave konsentrasjoner av mikroplast i vevsprøver fra åtte av de tretten dyrene, inkludert i vev som spises av mennesker. Vi kan ikke konkludere med fare for mennesker ved å spise sjømat basert på denne studien.

Plastforurenset område

-Hensikten var å undersøke mikroplast og eventuell effekt av mikroplast på flere arter av dyr som lever i et plastforurenset område på vestsiden av Sotra utenfor Bergen. Vi valgte å undersøke dyr som kan være mat for mennesker (fisk), eller er fiskespisende dyr (fugl, sel og oter), forteller prosjektleder Marte Haave i NORCE.

Hun forklarer at pattedyr og fugl ble levert inn, enten som bifangst fra lokale fiskere eller fisk ble tatt med garn av Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF) på vegne av prosjektet.

Obduksjon og makro- og histopatologiske undersøkelser ble gjort ved Veterinærinstituttet i Bergen. De gjennomførte standardiserte undersøkelser av tre flatfisk, tre torsk, tre sjøfugler og seks otere.

En sel ble også obdusert utendørs, se bildet over der prosjektleder Marte Haave selv er ute og jobber i felten. Prøvetakning og analyser av mengder og typer mikroplast ble så gjort hos NORCE.

-I løpet av prosjektet undersøkte vi for mikroplast og effekt av mikroplast hos 13 dyr, forteller Haave.

En breiflabb, tre berggylter, en lyr og en rognkjeks som også var gått i garnet, ble undersøkt for synlig plast i magen, men her ble det ikke tatt vevsprøver til videre analyser. Prøver av frosne dyr levert til NJFF før prosjektstart måtte også benyttes, da vi ikke fikk nok otere eller fugler ved bifangst opplyser prosjektleder.

- Dette er et for lite utvalg av individer og arter til å trekke entydige konklusjoner. Resultatene er likevel interessante for videre oppfølging av mikroplast i dyr, både for dyrenes velferd og for dyrs betydning som menneskemat, men også for å vise miljøets tilstand langs kysten i dag. Dette er et viktig utgangspunkt som kan følges opp for å observere endringer over tid, legger hun til.

De fleste av dyrene var voksne og i god form, og døde av drukning i teiner og garn.

Resultat

- Dette er et for lite utvalg av individer og arter til å trekke entydige konklusjoner. Resultatene er likevel interessante for videre oppfølging av mikroplast i dyr, både for dyrenes velferd og for dyrs betydning som menneskemat, men også for å vise miljøets tilstand langs kysten i dag. Dette er et viktig utgangspunkt som kan følges opp for å observere endringer over tid.
Marte Haave, forsker NORCE

Det ble ikke funnet synlig plastmateriale i mage- og tarminnhold hos de undersøkte dyrene, men det var spor av mikroplast i ulike vevsprøver fra åtte av de 13 dyrene. Det var oftest mikroplast i vev fra mage- og tarm, men mikroplast ble også funnet i muskelvev og lever.

  • Det ble påvist mikroplast av typene polyvinylkorid (PVC), polystyren (PS) og polyetylen tereftalat (PET) i åtte dyr, hvorav tre torsk, en flatfisk, tre fugler og en oter. Torsken hadde samlet høyest konsentrasjon av mikroplast av alle de undersøkte dyrene. Selen, to otere og to flatfisk fikk ikke påvist mikroplast i noen av prøvene.
  • Både sum og gjennomsnittlig plastinnhold var høyest i vev fra mage og tarm. Det ble påvist mikroplast i vev fra mage og/eller tarm hos sju av dyrene med inntil 2,6 µg PVC/g vv hos torsk. Høyest målte mikroplastkonsentrasjon ble funnet i to av tre torskelevere (hhv. 3,4 og 1,7 µg PVC/g våtvekt (vv)). Den ene flyndren fikk påvist mikroplast kun i muskel. En av fuglene (lomvien) fikk påvist plast i vev fra lever og mage. Det ble ikke påvist plastinnhold i andre vev, som gjelle, lunge, milt eller nyre.
  • Mengden mikroplast som ble påvist var rundt deteksjonsgrensen for analysemetodene (1 µg/g vv). Metodene fanger derfor ikke opp lavere konsentrasjoner, mens mer følsomme metoder ville kunne vist et annet bilde. Partiklene som kan fanges opp med metoden kan være ned til 10 µm store. Undersøkelsen er spesifikk for plast, og viser ikke konsentrasjoner av andre stoffer eller miljøgifter.

Det ble ikke påvist mikroplast ved undersøkelser av vevsprøver med mikroskop, eller påvist reaksjon i vevene som kan knyttes til mikroplast. Ingen av dyrene viste tegn til sykdommer eller endringer i vevet som følge av plast, men parasitter og andre vanlige plager ble påvist.

Media:

NRK.no

NRK Vestlandsrevyen 11.11.2019

NRK Dagsrevyen 11.11.2019

Les hele rapporten her

Mikroplast i dyr langs kysten