Visste du at rundt 1000 tonn mikroplast fra syntetiske tekstiler havner i norsk natur hvert år?

Mye av denne mikroplasten er syntetiske fibre som slites av når klærne brukes, og når de vaskes. Også næringsvaskerier har plastutslipp som kan gå rett i havet.

Sist oppdatert: 17. nov. 2021
Publisert 17. nov. 2021
Taran Henriksen
Taran Henriksen i NORCE. Her fotografert i forbindelse med et annet plastprosjekt på Lisle Lyngøyna i Øygarden. (Foto: Andreas R. Graven)

Begrensning av mikroplastutslipp fra vasking er svært relevant ettersom partiklene kan ha et direkte utslipp til havet, påpeker NORCE-forskere i ny rapport.

Tekstiler og klesplagg i næringslivet - særlig innen helsesektoren - vaskes ofte, gjerne hver dag.

Rapporten har brukt vaskeriet ved Haukeland Universitetssjukehus i Bergen som arena for å undersøke mikroplast-utslipp fra et næringsvaskeri.

Forskningen er uført på oppdrag fra Bergen Næringsråd i et samarbeid med Helse Bergen, og med finansiering fra Handelens Miljøfond.

Gevinst både for miljøet og økonomien

Tekstilene i uniformer, håndklær, sengetøy og vaskeposer på sykehuset er laget av en blanding av naturlige og syntetiske materialer, noen ganger kun syntetiske materialer.

– Vår rapport er basert på et relativt lavt antall prøver fra Haukeland sykehusvaskeri, og gir et øyeblikksbilde. Men: resultatene peker i retning av en forskjell mellom klesplagg som består av polyester og bomull, og de som består av polyester og lyocell, en kjemisk modifisert bomull som minner om viskose, sier prosjektmedarbeider Taran Henriksen i NORCE.

Måling av mikroplast i næringsvaskeri

Henriksen T., Gomiero A. og Haave M (2021). NORCE Rapport nr. 6/2021

Les hele rapporten her

– Det tyder på at plaggene av polyester og lyocell har et lavere utslipp av både bomull og mikroplast-fibre. Utslippet indikerer at disse slites mindre og kan ha lengre varighet. Dermed kan det potensielt også være en økonomisk gevinst her, sier Henriksen.

Se saken til NRK Vestlandsrevyen om prosjektet

Rapporten bidrar med en første kartlegging av hvorvidt vask av syntetiske materialer og/eller blandingstekstiler ved sykehuset slipper ut vesentlig mengder tekstilfibre.

Forskernes resultater antyder at det ikke er likegyldig hvilke uniformer eller andre tekstiler virksomheter velger, med tanke på mikroplastutslipp ved vask.

– Polyester var det vanligste syntetiske materialet i vaskevannet, noe som ikke er overraskende, siden alle tekstilene undersøkt i vaskeriet inneholdt polyester i større eller mindre grad, sier Henriksen.

Taran Henriksen faksimile NRK
Skjermbilde fra NRKs reportasje 16. november 2021 fra Haukeland vaskeri, Taran Henriksen i NORCE forteller om funnene.

Mange klesplagg i dag lages av en blanding av plastmaterialer, bomull og cellulosebaserte materialer.

–Studien viser at valgt blanding påvirker både holdbarheten på klesplaggene og plastutslipp i vask, som er svært viktig med tanke på klesbransjens utslipp. Funnene bidrar også med kunnskap om hvor vi bør prioritere å få på plass filtrering av mikroplast ved vask. Ikke minst åpner denne studien for forskning på et veldig spennende område som kan få store implikasjoner for dagens klesindustri, sier Lars Brede Johansen, fungerende fagsjef i Handelens Miljøfond.

Lave utslipp av mikroplast fra vaskeriet på Haukeland

Det som overrasket forskerne positivt, var de små mengdene av mikroplast-utslipp som ble påvist i vaskeriet på Haukeland.

Basert på prøvetakingen beregner NORCE-forskerne nemlig at kun cirka 1 kilo mikroplastpartikler under 500 mikrometer blir sluppet ut årlig fra Haukelands vaskeri.

–Mengdene av fibre over 500 mikrometer ble ikke fanget opp av denne metoden, og kan utgjøre en større andel. Men det var uansett mindre enn ventet, og resultatene gir oss flere nye spørsmål med hensyn til hvordan man effektivt begrenser produksjon og utslipp av fibre fra vaskerier, sier forsker Marte Haave i NORCE.

En forklaring på det lave utslippet (ca. 1 kilo) kan være at Haukeland vaskeri allerede har gjort flere tiltak for å minimere slitasje på klærne som vaskes, som lavere vasketemperatur og stabil pH gjennom prosessen.

Dette kan se ut til å ha hatt en positiv tilleggseffekt på mikroplastutslippet, og studien finner lavere konsentrasjoner enn tidligere studier fra vaskerier i Sverige.

– Vi er miljøsertifisert sykehus, og et av våre miljømål er å redusere utslipp av miljøskadelige stoffer. Mikroplast er et potensielt miljøskadelig stoff, og det er nyttig å få kartlagt hvor mye mikroplast som slippes ut fra vaskeriet, slik at det også er mulig å se på hvilke tiltak vi kan iverksette for å redusere utslippene. I Helse Bergen skal vi også kartlegge andre kilder til utslipp av mikroplast, sier administrerende direktør Eivind Hansen ved Haukeland universitetssjukehus.

Resultatene antyder at Haukelands vaskeri representerer en veldig liten andel av det antatte totale mikroplastutslippet fra vaskerier i Norge, som tidligere er beregnet til 45 tonn.

Samtidig anslås det at cirka 1000 tonn mikroplast fra syntetiske tekstiler årlig havner i naturen, mesteparten ved at folk vasker klær og bruker dem. (Sundt et al., 2020 - på oppdrag for Miljødirektoratet).

Den totale mengden mikroplast fra landbaserte kilder er langt høyere, og er beregnet til cirka 19000 tonn i året. De dominerende kildene er dekkslitasje/veistøv og utslipp av gummigranulat fra kunstgress. Men syntetiske tekstiler står altså for et betydelige utslipp.

Vannet fraktes til renseanlegg, små partikler fanges trolig ikke opp

Prøver av vaskevannet ble undersøkt i den avanserte plastlabben til NORCE i Mekjarvik utenfor Stavanger. For hver tekstiltype ble tre prøver á 1 liter av vaskevann tappet og analysert. Det ble gjennomført grundige kvalitetskontroller for å eliminere overestimering av antall partikler.

Undersøkelsene inkluderer videre kjemiske renseprosesser og analyser med avbildning av mikroplastforekomster ned til 10 mikrometer (0.01 millimeter). Bilder av partiklene gir god visualisering av størrelse og plasttype.

Vaskevannet fra vaskeriet på Haukeland universitetssjukehus fraktes til Bergen kommune sitt renseanlegg på Holen, Laksevåg. Dette anlegget renser for tungmetaller og organiske forbindelser, men ikke mikroplast, opplyses det i rapporten.

Mikroplasten som forskerne påviste i vaskeriet, var av så liten av størrelse at den trolig ikke fanges opp, og mest sannsynlig vil unngå renseanlegget.

–Ja, vi antar at mikroplasten fra Haukeland vaskeri går i havet med de potensielle negative konsekvenser dette medfører. Hvis alle vaskerier slipper ut 1 kilo så vil det bli en del kilo utslipp hvert år, men tallet på 45 tonn kan være overestimert, sier Henriksen.

Vurdere videre effektive direkte eller preventive tiltak

Industrielle vaskerier kan gjennomføre tiltak mot mikroplastutslipp som vil monne, på grunn av høye volumer som vaskes årlig, påpeker forskerne i rapporten.

Kunnskapen i rapporten kan brukes til å vurdere videre effektive direkte eller preventive tiltak for å begrense utslipp av mikroplast fra vaskeriet.

Dette gjelder både vaskeprosess og valg av tekstilmaterialer. Holdbare og slitesterke tekstiler kan gi både økonomiske og miljømessige fordeler, påpeker forskerne i rapporten.

–Samtidig trengs det mer kunnskap for å få et sikrere grunnlag for å vurdere hvilke videre tiltak sykehuset skal gjøre for å redusere sine samlede utslipp av mikroplast. Våre prøveinnsamlinger startet da korona-pandemien slo inn for fullt våren 2020 og vi fikk ikke gjort så mange undersøkelser som ønsket, og heller ikke ved flere vaskerier. Det er god grunn til å følge opp denne rapporten med videre forskning, sier Henriksen.

Daglig leder Marit Warncke i Bergen Næringsråd sier at man i næringsrådet er opptatt av kunnskapsbaserte tiltak for å redusere plast på avveie.

–Denne rapporten kan gi andre næringsvaskerier innsikt i hva de kan gjøre av tiltak for å begrense sine utslipp av mikroplast.

–Vi ser i rapporten at Helse Bergens allerede eksisterende tiltak rundt ph og temperatur er viktige. Samtidig har vi indikasjoner om at type tekstil har noe å si. Innkjøpsfunksjoner i foretak må få denne informasjonen slik at vi fremover unngår å gå til innkjøp av tekstiler som slipper ut mye mikroplast. Vi vil sammen med aktørene i prosjektet gjøre vårt for at vi kan få enda mer valide data angående nøyaktig hvilke tekstiler som er mest miljøvennlige, sier Warncke.

Referanse:

Henriksen T., Gomiero A. og Haave M (2021). Måling av mikroplast i næringsvaskeri. NORCE Rapport nr. 6/2021