Legevaktorganisering i Norge 2020 – ny rapport

Rapporten «Legevaktorganisering i Norge 2020» er publisert, også denne gangen med 100 % svar fra landets 169 legevakter og 95 legevaktsentraler. Tusen takk til alle som har bidratt!

Sist oppdatert: 27. mai 2021

Undersøkelsen inneholdt spørsmål om organisatoriske forhold, samt tidsaktuelle spørsmål - som naturlig nok omhandlet korona. De pandemispesifikke spørsmålene undersøkes nærmere i forskningsprosjektet CONOPRI og vil bli formidlet gjennom egne publikasjoner. NKLM har også fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å samle inn data til nasjonale kvalitetsindikatorer for legevakt som en del av Nasjonalt legevaktregister. Disse er også beskrevet i rapporten.

Utvalgte funn

Flere kommunale legevakter

Blant legevaktene i Norge er 86 legevakter en-kommune legevakt og 83 legevakter er interkommunale. Antall en-kommune legevakter har økt i perioden 2018-2020. Dette kan skyldes kommunesammenslåinger, eller at kommuner har valgt å gå ut av interkommunale samarbeid og opprettet nye en-kommune legevakter.

Sykepleier er den vanligste administrativ leder ved legevakten. Andel legevakter med sykepleier som administrativ leder har økt, mens andelen lege som administrativ leder er redusert i perioden 2012-2020.

Kvalitetsindikatorer

Mange mangler samtrening

En betydelig andel av leger og sykepleiere i legevakt har ikke deltatt i akuttmedisinsk samtrening med ambulanse det siste året. Slik samtrening er et felles ansvar mellom legevaktene og helseforetakene. NKLM har registrert ønske fra legevaktene om å forbedre samtrening i legevakttjenesten. FørsteBEST (www.forstebest.no) er en ressurs som ønsker å gi drahjelp til de som vil starte med samtrening prehospitalt.

Ikke alle har triagesystem tilgjengelig

Vel halvparten av legevaktene bruker kliniske triagesystem for hastegradsvurdering av oppmøtte pasienter på legevakten. En del legevakter har mindre behov for triagesystem fordi de sjelden eller aldri har samtidighetskonflikter. Klinisk triagesystem bør likevel være tilgjengelig ved de fleste legevaktene. Alle legevaktsentralene bør også ha et triagesystem som fastsetter hastegrad, og som tilsvarer det som brukes i AMK.

Risiko – og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) mangler hos mange

Mer enn halvparten av legevaktene rapporterer at de aldri har utført eller ikke kjenner til om det er utført ROS-analyse. ROS-analyser skal danne grunnlag for kommunens helseberedskapsplan, og skal, for å se hele den akuttmedisinske kjede i sammenheng, gjennomføres i samarbeid med lokalt helseforetak. Funnet indikerer manglende systematisk samhandling mellom kommuner og helseforetak om akuttmedisinske tjenester.

Tolketjeneste – bred dekning

Åtte av ti legevakter har avtale om døgnkontinuerlig tolketjeneste for ett eller flere fremmedspråk. De øvrige svarte at de har tilgang til bruk av tolketjenestene i praksis, men at det ikke forelå en formalisert avtale. Kun 27% har (formalisert) avtale om tolketjeneste for hørselshemmede. NAV tilbyr døgnkontinuerlig tolketjenester for døve, døvblinde og hørselshemmede (https://www.nav.no/no/person/hjelpemidler/hjelpemidler-og-tilrettelegging/tolketjenesten/akuttolk).

Vil du lese mer? Les hele rapporten her