– Kommunene ønsker resultatmål som gir et bedre bilde av kvaliteten på integreringsarbeidet

Resultatmål i introduksjonsprogrammet for flyktninger må i langt større grad fange opp hvordan man lykkes med å gjøre flyktningene økonomisk selvforsørget over tid, konkluderer ny NORCE-rapport.

Publisert 31. okt. 2019
Guribye espegren
Prosjektleder og NORCE-forsker Eugene Guribye legger sammen med forskerkollega Astrid Espegren frem rapporten om resultatmål i introduksjonsprogrammet. Frokostseminar hos KS 28. oktober. (Foto: KS)

«Resultatmålingene gir ikke et godt bilde av kvaliteten på integreringsarbeidet i kommunene. (...) Man er simpelthen ikke i stand til å avgjøre hvorvidt de nyankomne innvandrerne er økonomisk selvstendige eller har en varig tilknytning til arbeidslivet på bakgrunn av dagens resultatmålinger».

Det påpeker prosjektleder og NORCE-forsker Eugene Guribye i rapporten Resultatmål i introduksjonsprogrammet for flyktninger.

Rapporten er skrevet på oppdrag for Kommunenes sentralforbund (KS), sammen med forskerkollega Astrid Espegren i NORCE.

Kun indikasjoner på yrkesdeltakelse

«Det kommunene ønsker er et resultatmål som sier noe om økonomisk selvstendighet, noe som også samsvarer med det overordnede målet med introduksjonsprogrammet. Kommunene peker på at programmet skal gi grunnleggende kvalifisering, ikke ligne et bemanningsbyrå som får folk ut i små og usikre stillinger», skriver forskerne i rapporten.

Resultatmål i introduksjonsprogrammet for flyktninger

Les hele rapporten her

Dagens resultatmål gir kun svært grove indikasjoner på graden av deltakelse i yrkeslivet, og sier ikke noe om deltakelse i samfunnslivet:

For at resultatmålene skal fungere som et hensiktsmessig styringsverktøy for kommunal tjenesteutvikling, og for at det skal gi mening å tillegge resultatene større vekt i bosettingen av flyktninger i kommunene, bør resultatmålene i langt større grad kunne fange opp hvordan man lykkes med å gjøre flyktningene økonomisk selvforsørget over tid, slår forskerne fast.

Hør Eugene Guribye og Astrid Espegren snakke om rapporten i KS-podden

Introduksjonsprogrammet for flyktninger har som et mål at høyest mulig andel av flyktningene skal få lønnet arbeid og dessuten delta aktivt i norsk samfunnsliv, skriver KS, som inviterte til frokostseminar 28. oktober der den nye rapporten ble lansert.

Dagens resultatmål oppleves ikke som hensiktsmessige

Ikke én eneste av kommunene forskerne har vært i kontakt med bruker resultatmålene som et styringsverktøy.

Kommunene etterlyser derfor mer finmaskede resultatmålinger som kan brukes til å evaluere og forbedre eget arbeid.

– Hvor solid tilknytning innvandrere klarer å få i arbeidsmarkedet etter endt introduksjonsprogram, har stor betydning for graden av integrering. Når resultatmålingene er lagt opp slik at helt ned til 1 enkelt time i uken med arbeid gir måloppnåelse, er det noe som ikke fungerer med måleverktøyet, sier Eugene Guribye.

– Slik målingene er nå er utformet risikerer man å få direkte misvisende bilder av hvordan det går med integreringen i kommunene. Dette kan skapes et inntrykk av at noen er selvforsørget, men så arbeides det nesten ingenting. Jeg oppfatter dette som ett av problemene med å ha et hastverk med å få innvandrere og flyktninger ut i arbeid, sier Guribye.

Rapporten viser også til at tidspunktet man velger å måler på kan ha stor betydning for hvilke resultater man får, og at det er nødvendig å finne bedre standarder for måletidspunkter.


Se hele frokostseminaret?
Snurr film!

Langsiktige satsinger?

Nå etterlyser både Guribye og Espegren mer langsiktige satsinger for å lykkes bedre med introduksjonsprogrammet.

Rapporten peker på grunnskole som én av de langsiktig satsingene som bør inkluderes som måloppnåelse.

–Å satse langsiktig i form av at flere innvandrere fullfører norsk grunnskole, ser ut til å være en god strategi for å få flere inn i arbeidslivet på sikt, viser rapporten.

Konklusjonen underbygges av flere studier på kommunenivå, som viser at det over tid er flere av flyktningene som hadde fullført grunnskolen som kom i arbeide, enn blant de som ikke hadde fullført norsk grunnskole.

– Men: samtidig er ikke fokus på grunnskoleopplæring noen rask løsning. Det tar det tid før man ser betydningen av å gjennomføre grunnskole i Norge, og grunnskole har størst betydning for sysselsetting dersom det blir et springbrett til videre utdanning, sier Guribye.

Slik det måles nå, så rapporterer kommunene inn hvor mange innvandrere som er i en eller annen form for arbeid, eller tar utdanning, ett år etter avsluttet program.

– Og da teller ikke engang grunnskole som utdanning, sier Guribye.

– Både vi forskere og kommunene mener at grunnskole bør telle. Dette er også i tråd med tidligere forskning som viser at bruk av grunnskole er vel anvendte ressurser. Men det tar tid og man oppnår ikke nødvendigvis raske resultater å sole seg i glansen av, fortsetter han.

Litteraturstudie og kvalitativ undersøkelse

Den nye rapporten består aven litteraturstudie og en kvalitativ intervjuundersøkelse i 10 utvalgte kommuner: Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Tromsø, Stjørdal, Gloppen, Arendal, Bamble og Notodden.

Forskerne retter en stor takk til kommunene for sine bidrag i undersøkelsen.

Det rettes også en stor takk til KS for verdifulle og interessante faglige diskusjoner underveis i prosjektet.