Kognitiv atferdsterapi på skolen kan hjelpe mot angst og depresjon

Ungdom som får et 15 timers tiltak med kognitiv atferdsterapi i skoletiden, opplever mindre angst og symptomer på depresjon.

Sist oppdatert: 3. feb. 2020
Publisert 22. jan. 2020
Gruppe ungdom
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Det viser en ny studie ledet av RKBU Vest i NORCE, publisert i topptidsskriftet Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry.

Forsker og psykologspesialist Bente Storm Mowatt Haugland har ledet arbeidet med studien. Sammen med sine kolleger har hun utført en randomisert kontrollert studie som inkluderer 313 norske ungdommer i alderen 12-16 år fordelt på flere landsdeler (snittalder 14 år, 84 prosent jenter i utvalget)

Effektene av den skolebaserte kognitive atferdsterapien er tydelig: etter å ha gjennomført tiltaket, rapporterte ungdommene mindre angst og reduserte depressive symptomer.

Særlig viser tiltaket med en lengde på totalt 15 timer gode resultater.

– Vi kan nå unge mennesker og hjelpe dem med angsten i en tidligere fase av livet, ved at kognitiv atferdsterapi tilbys i regi av skolehelsetjenesten, på skolen - innenfor skoletiden, skriver Haugland og kolleger i studien.

Se også saken på Vestlandsrevyen (NRK TV) og NRK Hordaland

Haugland er for øvrig nå tilknyttet både RKBU Vest i NORCE, og Universitetet i Bergen.

At tidlig hjelp til flere er viktig, understrekes av funn forsker Elisabeth Husabø (RKBU Vest, NORCE) har gjort i en ny beslektet studie.

Husabøs arbeid viser blant annet at 89 prosent av ungdommene som ble rekruttert til angsthjelp på skolen, oppfylte kriterier for en eller flere angstdiagnoser.

Les artikkel om denne studien her.

Tilbyr opplæring

Helsesykepleiere som har fått opplæring av psykologer, står for gjennomføringen av den kognitive atferdsterapien. Haugland opplyser at RKBU Vest tilbyr opplæring for sosial- og helsepersonell i primær- og spesialisthelsetjenesten i tiltaket som er utprøvd i denne studien.

Forskerne delte ungdommene inn i tre grupper. I den ene deltok ungdommer på et kurs bestående av fem deler, med kognitiv atferdsterapi, til sammen 5,5 timer.

En annen gruppe fikk et mer omfattende kursopplegg bestående av i alt 10 møter med samme atferdsterapi, 15 timer totalt.

En tredje gruppe i studien fikk beskjed om at de stod på venteliste, noe de gjorde i 10 uker – mens det skolebaserte forsøket pågikk.

Denne gruppen utgjorde kontrollgruppen, og er en vanlig del av forskningsmetoden også i randomiserte kontrollerte forsøk, for å kunne vurdere effektiviteten av intervensjonene som undersøkes, i dette tilfellet kognitiv atferdsterapi.

Resultatene fra tiltaket ble opprettholdt også 1 år etter at ungdommene hadde fullført opplegget.

Nivåer av angst og depressive symptomer ble vurdert før og etter intervensjon med kognitiv atferdsterapi, etter at kontrollgruppen hadde stått ferdig på venteliste 10 uker, samt ett år etter at forskernes opplegg var avsluttet.


Referanse:


Bente Storm Mowatt Haugland, et. al. Effectiveness of brief and standard school-based cognitive behavioral interventions for adolescents with anxiety: a randomized non-inferiority study. Journal of American Academy of Child and Adolescent Psychiatry.