Klimatoppmøtet: – Handler ikke bare om utslippskutt, også om ny teknologi

– Årets klimatoppmøte vil i større grad enn før også handle om teknologiløsninger for å fange, lagre og omdanne CO2 til andre, grønnere energiformer. Det blir tøffe forhandlinger. Jeg er redd tiden løper fra oss med hensyn til å nå målene i Parisavtalen for 6 år siden.

Sist oppdatert: 5. nov. 2021
Publisert 1. nov. 2021
Trond Dokken foto Helge Skodvin web1
Blant de viktige sakene å diskutere på årets klimatoppmøte, vil utvilsomt være å sette premissene for CO2-reduksjon, at man blir enige om hvilke nasjoner som forplikter seg til hva, sier Trond Dokken, avdelingsdirektør for Klima og miljø i NORCE. (Foto: Helge Skodvin)


Det sier avdelingsdirektør og klimaforsker Trond Dokken i NORCE. Dokken er leder for avdelingen Klima og miljø i forskningsinstituttet, som er ett av Norges største.

– Da Paris-avtalen ble undertegnet i 2015 ble det satt relativt ambisiøse mål. 2-gradersmålet skulle nås, og man satte ytterligere premisser for å stoppe oppvarmingen ved 1,5 grader. Nå har det gått seks år, og man er så langt ikke i nærheten av å innfri forpliktende utslippsreduksjoner som de enkelte nasjoner satte den gang, sier Dokken.

Sette premissene for CO2-reduksjon

Jo lengre man venter med tiltak som bidrar vesentlig til utslipp, jo tøffere blir klimatiltakene for de neste 10-30 år, for å oppnå f.eks. nullutslipp innen 2050, påpeker Dokken.

Ekspertlisten: COP6, Glasgow

Årets klimatoppmøte COP26 i Glasgow er det 26. i rekken, et møte som egentlig skulle gått av stabelen i fjor, men som ble utsatt på grunn av korona-pandemien.

– Blant de viktige sakene å diskutere på årets klimatoppmøte, vil utvilsomt være å sette premissene for CO2-reduksjon, at man blir enige om hvilke nasjoner som forplikter seg til hva. Jeg håper virkelig man kommer frem til en avtale i Glasgow som er ambisiøs nok, og som setter premissene for hvordan man skal nå målene, sier Dokken.

– Men jeg er redd tiden løper fra oss med hensyn til å nå de mål som man satte i Paris-avtalen for 6 år siden, legger han til.

Nye og mer ambisiøse klimamål

Statsviter og seniorforsker Åsta Dyrnes Nordø i NORCE ser klimaendringene fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv, og undersøker blant annet folks holdninger til klimaendringer.

Nordø deler Trond Dokkens syn på at G20-medlemslandene må stå ved forpliktelsene i Paris-avtalen, ved å jobbe mot å forhindre en temperaturøkning på over 2 grader.

– Sentralt i denne avtalen var at alle land skulle levere nye og mer ambisiøse klimamål hvert femte år, men her har mange land med store utslipp - som Kina, Russland og Australia - ikke levert, sier Nordø.

Åsta Nordø
Statsviter og seniorforsker Åsta Dyrnes Nordø, NORCE.

Hun påpeker at rettferdig fordeling av den økonomiske byrden ved utslippskutt mellom rike og fattige land igjen vil komme på dagsorden:

– Mange av landene som rammes hardest av klimaendringene har i liten grad bidratt til den menneskeskapte krisen verden står i. Et avgjørende element for å få fattige land med på å signere Parisavtalen var derfor prinsippet om at de som har profittert mest på produksjon og utnyttelse av fossil energi, skal bistå fattigere land økonomisk for å hjelpe med klimatilpasning og utslippskutt.

– Her har imidlertid de rike landene ikke fulgt opp sine lovnader fra klimamøtet i København om 100 milliarder dollar i årlige klimatiltak fra 2020. Det er derfor ventet at lederne fra fattige land vil kreve at vestlige ledere innfrir sine forpliktelser, sier Nordø.

Rapport fra FNs miljøprogram viser motsetninger

Denne uken offentliggjorde FNs miljøprogram (UNEP) sin Emissions Gap Report. Konklusjonen er kort fortalt at verden styrer mot en global oppvarming på 2,7 grader ved slutten av århundret.

– Dette er dramatisk og krever et helt nytt gir i omstillingspolitikken, skal vi nå Paris-avtalen, sier Nordø.

Trond Dokken trekker også frem denne ferske rapporten som dokumentasjon på at både nasjoner med store utslipp, og mindre nasjoner i klimaregnskapet, så langt ikke responderer og trekker i riktig retning.

– Det viser hvor vanskelig det er for hver enkelt nasjon å følge sine egne forpliktede målsetninger. Derfor er det ofte en mismatch mellom hva man faktisk blir enige om, og hvordan man faktisk handler, sier Dokken.

Hvordan oppnå enighet om store utslippskutt?

– Jeg er forsiktig optimist.

Slik begynner statsviter Åsta Dyrnes Nordø sitt svar på spørsmål om hvilke forventninger hun har til klimatoppmøtet.

– Med presidentskiftet i USA ser vi en annen tilnærming til klimaendringene fra en av verdens største utslippsland. President Jo Biden prøver å få med seg en klimaplan til Glasgow, selv om han møter motstand i egne rekker. Samtidig understreket FNs sjette klimarapport som kom i august hvor alvorlig situasjonen er og hvilken avgjørende tid vi lever i med tanke på å unngå katastrofal temperaturøkning.

– Vi har fortsatt et vindu, men det er ikke stort. Hvordan Parisavtalen følges opp videre vil være avgjørende for livssituasjonen til oss mennesker i overskuelig framtid. Dette alvoret håper jeg at landenes delegater tar med seg inn i forhandlingene, sier hun.

– Hva skal til for å oppnå enighet om tilstrekkelig store utslippskutt i årene fremover?

– Det er helt sentralt at de største utslippslandene som USA og Kina forplikter seg til mer ambisiøse klimamål. De sto for henholdsvis 30,3 prosent og 13,4 prosent av utslippene på verdensbasis i 2020 så verdenssamfunnet er avhengige av at de to landene klarer å bli enige om å redusere utslippene sine. Parisavtalen mangler jo mekanismer som sikrer at togradersmålet nås. Men det vil ha stor symbolsk effekt og slik sett styrke posisjonen til Parisavtalen om de store utslippslandene signaliserer at de vil føre en mer ambisiøs klimapolitikk i tiden fremover, sier Nordø.

Avdelingsdirektør Trond Dokken fremhever EUs klassifiseringssystem for økonomiske aktiviteter som viktig fremover:

–Vi står overfor en smertefull transformasjon. Derfor blir tiltak som EUs taksonomi viktig. Dette er et klassifiseringssystem for økonomiske aktiviteter som er bærekraftige i henhold til klima- og miljøkrav. Feiler du innen klassifiseringssystemet faller du utenfor. Jeg tror man må tenke rundt disse baner for å kunne gjennomføre forpliktende kutt de neste 30 årene, sier Dokken.