Kan varsle covid-19 og vurdere virkning av smittetiltak

NORCE-forsker har utviklet programvare for å undersøke utviklingen av covid-19 i ulike land. Med modellen kan forskerne også vurdere virkningen av ulike tiltak.

Sist oppdatert: 30. jun. 2020
Publisert 30. jun. 2020

- Dette hjelper oss å se kortsiktige og langsiktige konsekvenser. For eksempel kan vi teste hva som skjer i Norge dersom vi kutter alle tiltak, sier Geir Evensen, forsker i NORCE.

Sammenligning mellom land

Evensen har laget og implementert den nye smittemodellen og invitert 11 forskere fra syv ulike land med for å teste den. På denne måten kan man også sammenligne utvikling og virkning av tiltak på tvers av ulike land. Landene og regionene som har vært med er Argentina, Brasil, England, Frankrike, Norge, Nederland, fire stater i USA og provinsen Quebec i Canada. Av ulike grunner har pandemien utviklet seg ulikt i disse landene og hatt ulik innvirkning på helsevesenet.

- Vi kan modellere utviklingen av covid-19 i disse landene veldig presist. Vi ser at omfanget og utviklingen av pandemien har vært svært ulik i de ulike landene, med tanke på blant annet antall syke og døde, sier han.

COLOURBOX22282226
(

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

)

Verktøyet er effektivt for overvåking i sanntid og kan si noe om utvikling over tid. Systemet "korrigerer" også modellen så snart nye data blir tilgjengelig, og kan vise utvikling av antall syke, antall sykehusinnleggelser og antall koronarelaterte dødsfall, i tillegg til virkning av smittetiltak.

De ulike landene hadde behov for ulik kunnskap. Forskerne har brukt samme modell, men utført ulike undersøkelser for å svare på de ulike landenes spesifikke spørsmål og deres ulike tilgang på data.

Den matematiske metoden forskerne bruker for å undersøke covid-19 brukes vanligvis i geovitenskapen eller i petroleumsreservoarmodellering. De matematiske metodene gjør det mulig å simulere forhold fremover i tid.

Gjenåpningsstrategien fungerte

Forskerne inkluderte data om aldersgrupper i modellen for å simulere virkningen av gjenåpning av skoler og barnehager i Norge. De fant at den delvise og gradvise gjenåpningsstrategien av skoler og barnehager fungerte veldig bra. Gjenåpningen av skoler og barnehager i Norge førte bare til en liten økning i smittede.

Forskerne mener det er viktig å åpne samfunnet gradvis mens man overvåker påvirkningen på antall smittede.

Dette fordi det er en forsinkelse på to til tre uker fra man blir smittet til registrert sykehusinnleggelse og dødsfall. Når man oppdager dette kan det derfor allerede være for sent å unngå en ny runde med betydelige samfunnsbegrensninger.

- Det er svært viktig å åpne samfunnet sakte, trinn for trinn, og vurdere hvert trinns virkning før man setter i gang med det neste. Da vil man kunne bruke modellen til å beregne endringene i antall smittede selv med denne forsinkelsen, forteller Evensen.

Beslutningsstøtte til myndighetene

Den første modellutviklingen var motivert av behovet for å overvåke og følge utviklingen av pandemien i Norge. Dataassimilasjonsmetodene var et ideelt verktøy for å lage kortvarige prediksjoner, evaluere scenarier og vurdere virkningen av forskjellige tiltak. Forskeren formidlet modellscenariene til norske myndigheter for å gi beslutningsstøtte knyttet til håndtering av tiltakene.

Les hele publikasjonen her