Bjørnevatn Mine

Kamp om arealene i Arktis

Hvordan skal vi leve sammen i Arktis, når mange ulike interesser kjemper om å bruke de samme arealene? Et nytt EU-prosjekt på over 60 millioner norske kroner skal knytte forskere med ulik fagbakgrunn sammen med globale industriaktører, lokalbefolkning, interessegrupper og politiske beslutningstakere.

Arktis er i dag utsatt for et stort press, både fra internasjonale næringsinteresser, storpolitikk og klimaendringer. Økt interesse for gruvedrift og masseturisme, sammen med intensivering av tradisjonelle næringer som havbruk og skogbruk, fører til konkurranse og konflikt om arealbruk. Samenes tradisjonelle reindrift og kultur utfordres også av industriaktivitet.

Landene i nordområdene opplever mange av de samme utfordringene. Nå går 22 partnere fra til sammen 11 land i Arktis sammen for å finne nye og bedre løsninger for en bærekraftig utvikling lokalt. Over 20 lokalsamfunn, såkalte hubs, skal studeres på nært hold for å finne ut hvordan disse blir påvirket økonomisk, kulturelt, sosialt og miljømessig. Kvalsund, Kirkenes og Svalbard er blant disse.

15 millioner til Tromsø

Tre forskningsmiljø i Tromsø - NORCE, NINA og Nofima - får til sammen over 15 millioner kroner fra prosjektet.

Arbeidet ledes av det finske naturressursinstituttet LUKE. Denne uken hadde alle partnerne planlagt å møtes til kick-off for prosjektet i Rovaniemi i Finland. Møtet blir i stedet digitalt, men det blir uansett starten på et fire år langt samarbeid på tvers av landegrensene i nord.

- Vi skal blant annet se på miljøeffekter av økonomisk aktivitet knyttet til ressursutnyttelse, forteller seniorforsker Corine Davids i NORCE, som leder en av arbeidspakkene i EU-prosjektet.

Næringsaktivitet eller klimaendringer

- Hvilke endringer i det arktiske miljøet og økosystemet skyldes næringsaktivitet, og hvordan skiller disse seg fra endringene som skyldes klima? For å analysere endringene i naturen bruker vi blant annet fjernmålingsteknikk basert på satellittbilder, sier Davids.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) skal bidra med kompetanse på fjernmåling og kartdata, og ikke minst den kunnskapen NINA allerede har om effektene av klima- og arealbruksendringer i Arktis. Jarle W. Bjerke og Hans Tømmervik, begge seniorforskere ved NINA Tromsø, skal lede NINA sitt arbeid i Arctic Hubs.

Forskere fra matforskningsinstituttet Nofima skal måle effektene av sameksistens mellom fiskeri- og havbruksnæringene. I tillegg skal de teste ny fangst- og overvåkningsteknologi for villfisk som oppholder seg rundt oppdrettsmerder.

– Villfisk som tiltrekkes merder på grunn av fôring blir ofte sett på som et problem og en uønsket byrde. Men fisken er egentlig en ressurs som vi kan og burde utnytte bedre, sier seniorforsker Roy Robertsen ved Nofima.

Vi skal blant annet se på miljøeffekter av økonomisk aktivitet knyttet til ressursutnyttelse.
– Corine Davids

Gruvedrift i nord

Vigdis Nygaard, som er samfunnsforsker ved NORCE sitt kontor i Alta, koordinerer studiet av åtte lokalsamfunn påvirket av gruvedrift, blant annet Kvalsund, Kirkenes/Varangerfjord og Svalbard. Forskerne vil samle inn data om utviklingen i lokalsamfunnene, og jobbe med geopolitiske konflikter, hvilke krefter som fremmer eller hemmer industriaktivitet i Arktis, og hvilken rolle klimaendringene har.

Prosjektet skal sammenstille kunnskap og komme opp med nye ideer om hvordan de ulike interessene kan kommunisere, forhandle og omgås hverandre i det daglige. Dette skal testes ut av så forskjellige aktører som samiske landsbyer, organisasjoner og kommuner.

Ikke bare Arktis

Rogaland fylkeskommune skal bidra med kompetanse innen bærekraftig gruvedrift og Magma Geopark i Eigersund vil etablere hubs innen bærekraftig gruvedrift, bærekraftig akvakultur og bærekraftig turisme.

- I tillegg til hubene i nord, har vi med noen fjellregioner i Alpene og et område i Canada med skogindustri. Det er for å sammenligne og lære av erfaringer fra disse lokalsamfunnene, og se om løsninger derfra er relevante for de arktiske samfunnene, forteller Corine Davids.

Bak det store forskningsprosjektet, finansiert av EU-programmet Horizon2020, ligger det mange år med nettverksbygging på tvers av landegrensene i nord. Arbeidet med søknaden startet for et og et halvt år siden. Forskerne håper å skaffe til veie kunnskap og verktøy som kan bedre det lokale samarbeidet om ressursene, fra Canada i vest til Russland i øst.

Arctic Hubs ill
Illustrasjonen fra ArcticHubs viser de ulike lokalsamfunnene som skal studeres i forskningsprosjektet.

ArcticHubs - fakta

Prosjekt: Global drivers, local consequences: Tools for global change adaptation and sustainable development of industrial and cultural Arctic hubs (ArcticHubs)

Periode: 01.08.20 - 31.07.24

Leder: LUKE Natural Resources Institute Finland

Bevilgning: 6 millioner Euro

Program: EU Horizon 2020

Kick-off: 9.-11. september 2020