Camille brodard i NM9 Qokl Ats unsplash

Jenter i fosterhjem er en særlig sårbar gruppe, viser ny studie

Jentene rapporterer at de har opplevd mer og flere former for mishandling, og om mer angst og depresjon enn guttene.

Angst og depresjon er blant de mest utbredte psykiske lidelsene blant barn og ungdom og kan hemme deres utvikling og livskvalitet, samt at det er assosiert med en rekke negative utfall når det kommer til psykisk helse senere i livet.

Forsker og psykolog Yasmin Moussavi ved RKBU Vest, Norce, har gjennom to studier undersøkt ulike angsttyper og depresjon blant ungdom i fosterhjem. Studiene er en del av prosjektet Ung i Fosterhjem hvor målet er å undersøke hvordan det går med fosterbarna fra barndom til ungdomsår. Stine Lehmann er prosjektleder, og forskningsprosjektet er et samarbeid mellom UiB og RKBU Vest, Norce.

Studiene er publisert i de internasjonale tidsskriftene Child Psychiatry & Human Development og i et spesialnummer av Frontiers in Psychiatry.

I den første studien ble forekomsten av angst og depresjon, samt ulike former for mishandling som fysisk/emosjonell vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep blant 303 ungdommer i fosterhjem undersøkt. I studien ble det også undersøkt hvorvidt det er en spesifikk sammenheng mellom det å ha opplevd ulike former for mishandling og det å rapportere ulike former for angstsymptomer og depresjonssymptom.

I den andre studien ble ungdom i fosterhjem sammenlignet med ungdom generelt og ungdom som får behandling i spesialisthelsetjenesten for angst og/eller depresjonssymptomer. Studien baserte seg på svar fra totalt 2055 ungdommer. Gjennom de statistiske analysene fant man sannsynligheten for å tilhøre såkalte symptomprofiler for angst og depresjon; lav, medium eller høy symptomprofil.

Jenter i fosterhjem ser ut til å ligne på gutter som får behandling i spesialisthelsetjenesten for angst og/eller depresjon, men som da ikke er i fosterhjem. Guttene i fosterhjem ligner mer på gutter i den generelle ungdomspopulasjonen.
– Forsker Yasmin Moussavi
Yasmin Moussavi
Forsker Yasmin Moussavi forsker på psykisk helse hos unge i fosterhjem.

Form for mishandling har betydning

Det er kjent gjennom tidligere forskning at flere mishandlingserfaringer kan bidra til mer psykisk og fysisk uhelse. Det som ikke har vært forsket like mye på, men som Moussavis studie blant annet viser, er at det er en tydelig sammenheng mellom de spesifikke formene for mishandling og de ulike, spesifikke angsttypene. Dette er et viktig funn fordi det sier noe om at hvilke erfaringer ungdommene har, kan ha noe å si for hvordan ungdommen har det. Det vil si at både mengde og type belastning er av betydning.

Det finnes ulike former for angstsymptomer og disse deles gjerne inn i seks ulike typer: Generalisert angst, sosial angst, separasjonsangst, OCD (tvangslidelse), panikklidelse/agorafobi og frykt for fysisk skade.

- Alle formene for mishandling øker risikoen for angst og depresjon, men seksuelle overgrep er den formen for mishandling som øker risikoen mest for alle former for angst og depresjon. Også omsorgssvikt rammer bredt, foruten separasjonsangst og frykt for fysisk skade. Fysisk og emosjonell mishandling ser ut til å øke risikoen kun for OCD og sosial angst, sier Moussavi om funnene.
– Forsker Yasmin Moussavi

Da ungdommene ble plassert i de ulike statistiske symptomprofilene tydet dette på at det å ha én form for angst, sannsynligvis innebærte at ungdommen også hadde andre former for angst.

- Ungdom i fosterhjem er i risiko for å ha et generelt høyt symptombilde sammenlignet med ungdom generelt. Men når det gjelder hvilken type angst de har, så er dette generelt mye det samme som ungdom generelt og i klinisk behandling også rapportererer å ha, sier Moussavi.

Vet mer om eksternaliserte faktorer

Moussavi sier at man har mer kunnskap og tiltak for ungdom i fosterhjem med eksternaliserte vansker som utagering og atferd.

- Se gjerne på Bufdir sine sider der det er en oversikt over flere tiltak rettet mot barn og unge med atferdsvansker. Det er lite som omhandler angst og depresjon. Tilgjengelige tiltak for ungdom med angst og depresjon er kanskje heller ikke tilpasset denne gruppen med de livserfaringene de har, sier Moussavi.

Håper å hjelpe kommunene i hva som må helsekartlegges

Bred kartlegging er nøkkelen når kommunene overtar statlige oppgaver i barnevernsreformen som kommer i 2022, mener Moussavi. Hun sier at studiene kan være viktige innspill til hvilken kunnskap førstelinjen bør ha når ny barnevernsreform trer i kraft, der kommunene har fått økt ansvar for oppfølging og veiledning etter at barna har flyttet inn i fosterhjemmene.

Du kan lese mer om barnevernsreformen på bufdir sine sider her.

Mer usynlig

Moussavi håper også at disse studiene kan bidra til å hjelpe beslutningstakere i å se på hvilke sentrale områder som bør helsekartlegges. I dag pågår det arbeid med å få på plass en helsekartlegging av barn og ungdom i barnevernet og fosterhjem, men det er i dag ingen automatikk i dette arbeidet.

- Det er gjerne alvorlige grunner til at barn og unge blir flyttet ut av hjemmet, men det blir ikke nødvendigvis kartlagt hva de har erfart eller hvordan de har det. Atferdsvansker er gjerne lettere å oppdage, mens internaliserte vansker som angst og depresjon er mer usynlig. Kanskje er det ikke typisk for disse ungdommene å be om hjelp, kanskje har de ikke ord for det. Det krever mer å fange opp, og derfor blir en bred kartlegging såpass viktig.

Bli spurt

Moussavi forteller at det er viktig for ungdommene å bli spurt om hva de har opplevd og kunne se sine egne symptomer i sammenheng med de livserfaringene de har. At det er en grunn til at de har det slik som de har det.

- Dette kan bidra til å skape mening for ungdommene selv og familiene de kommer til. Det er ikke gitt at fosterfamiliene har fått informasjon om barnet eller ungdommens erfaringer eller helsebakgrunn.

Vil vite mer

Moussavi forteller også at det har kommet fram i andre forskningsstudier at fosterforeldre ønsker å vite mer.

- Det er forskning der fosterforeldrene rapporterer at de får for lite informasjon om barnas psykiske helse og tidligere erfaringer. For å få den informasjon så må tjenestene kartlegge og videreformidle til fosterfamiliene, sier Moussavi.