«Jeg hadde for mye tvisyn til å være politiker, men akkurat passe til å være forsker»

PORTRETT: Etter en periode som formann for Unge Høyre i Rogaland, jobb i det daværende Kirke- og undervisningsdepartementet og på Stortinget, skulle man tro at veien var banet for en karriere som politiker eller byråkrat for Hilmar Rommetvedt. Men en stillingsannonse hos Rogalandsforskning i 1979 endret på dette. Nå går han av med pensjon etter 42 år i samfunnsforskningens tjeneste.

Sist oppdatert: 2. nov. 2021
Publisert 2. nov. 2021

I korridorene på Stortinget

Hilmar 1
Foto Lars D. Flydal, Vårt Land

Bildet: Hilmar Rommetvedt (tv.) lanserer boken «Borgerlig samarbeid» i 1984. Boken var skrevet med utgangspunkt i hans hovedoppgave på statsvitenskap. Han er flankert av de to framtidige statsministrene Kjell Magne Bondevik (KrF) og Jan P. Syse (H), som kommenterte boken. Johan J. Jakobsen fra Senterpartiet skulle også ha deltatt, men han meldte forfall i siste liten.

«Han som ikke møtte opp ble da heller ikke statsminister, pleier jeg å si», konstaterer Hilmar tørt om bildet.

Som gruppesekretær for Høyres Stortingsgruppe fikk Hilmar Rommetvedt gode kontakter på Stortinget på 1970-tallet. Interessen for politikk startet allerede som helt ung da han var aktiv i Unge Høyre. Både i hjemkommunen Sola, som formann i Rogaland og som medlem av landsstyret i ungdomspartiet. Senere var han også medlem av Sola kommunestyre frem til 1987 da han la det politiske engasjement på hyllen.

«Jeg hadde for mye tvisyn til å være politiker, men akkurat passe til å være forsker,» sier han.

«Jeg fant ut det var mer interessant å forske på politikk enn å drive med politikk. Å gjøre begge ting samtidig var ikke så gunstig. Det ble mer interessant å forstå hvorfor andre mener det de mener, enn å mene noe selv. Men jeg ville ikke vært uten erfaringen fra Stortinget og kommunestyret. Det har vært viktige forutsetninger for det jeg har gjort etterpå i forskningen.»

«Jeg så en stillingsannonse fra Rogalandsforskning i 1979. Det var et prosjekt om karakterer og arbeidsliv. Jeg hadde egentlig regnet med å bli byråkrat i et departement, men jeg var veldig interessert i skolepolitikk, så utlysningen så veldig interessant ut for meg.»

Fra det lokale til det globale

Hilmar 2
Foto: Privat

Bildet: Sommeren 1998, visiting scholar ved det velrennomerte Stanford University. Her med en av de fremste organisasjonsforskerne i verden, James G. March, som den gang var leder av Scandinavian Consortium for Organizational Research (SCANCOR) ved Stanford.

«Da jeg ble medforfatter av boken ‘Parlamentarisk forandring i Norden’ (1990) om parlamentenes betydning og innflytelse i skandinavisk politikk, trodde jeg at de var stor likhet mellom de skandinaviske landene. Men jeg opplevde at det var mange forskjeller landene imellom. Det ga et annet perspektiv på norske forhold. Det jeg tok for gitt med norsk politikk, var slett ikke så selvsagt som man kunne tro. Her ble det komparative interessant for meg. Det bidro til at jeg ble mer interessert i det som skjede utenfor landegrensene til Norge.»

Et bredere interessefelt enn de fleste

Hilmar 3

Bildet: Boken «Sport Policy» ble først utgitt i England i 2007, deretter i Sør-Korea i 2012.

«Jeg visste ingenting om at boken skulle oversettes til koreansk og jeg pleier å si at vi strevde fælt med korrekturlesingen av den koreanske utgaven.»

«Jeg har nok et bredere interessefelt og har studert flere politikkområder enn de fleste av mine kollegaer. Det gjelder både fra det globale til det lokale, men også innen en rekke forskjellige politikkområder. Jeg har jobbet en del med oljepolitikk, men også landbrukspolitikk, idrettspolitikk og kulturpolitikk, miljøpolitikk og helse- og velferdspolitikk.»

«Sentralt i store deler av min forskning har vært relasjonen mellom de folkevalgte politikerne, forvaltningen og de forskjellige interesseorganisasjonene. Det begynte med min interesse for miljøpolitikk. I et prosjekt ommiljøpolitikk inngikk også bondeorganisasjonenes politisk innvirkning. Dermed ble det etter hvert også prosjekter om landbrukspolitikk. Senere forsket jeg også på idrettspolitikk. Ting kan være ganske forskjellige innen ulike politikkområder. Det er en av fordelene ved å gå fra et område til et annet og ha erfaringen fra de andre områder. De som kun er interessert i landbruks- eller miljøpolitikk tar kanskje noe for gitt selv om der er betydelige forskjeller mellom områdene.»

«Jeg er ikke noe sportslig selv, men som de fleste nordmenn følger jeg med på idrett i fjernsynet. Da jeg vokste opp, var skøyteløp det store. Jeg satt og lyttet til radioen og noterte ned alle rundetidene, før det fantes TV.»

Hellere forfatter enn foreleser

Hilmar 4
Foto: Privat

Bildet: Dommer i Forsker Grand Prix i Stavanger 2012 der unge håpefulle forskere presenterer sin forskning på fire minutter i håpet om å stikke av med seieren.

«Jeg har litt blandede følelser med Forsker Grand Prix. Det er et morsomt arrangement ut fra premissen og der var mange gode performances, men det blir kanskje litt for mye show og for lite faglig etter min smak. Jeg er nok en bedre forfatter og skribent enn foreleser. Jeg er nok ikke typen som begeistrer som en underholdningsartist på forelesningene. Innholdet er viktigere enn formen.»

På Forsker Grand Prix er deltakerne stipendiater som nettopp har begynt deres forskningskarriere.

«Jeg er ikke sikker på at det er veldig stor forskjell på meg nå og meg som ung forsker. Jeg er litt skeptisk til de store visjoner. For meg blir veien til mens jeg går den.»

Fast pensum for flere tusen studenter i statsvitenskap

Hilmar 5

Bildet: Tre utgaver av boken om politikkens allmenngjøring som opprinnelig ble skrevet på oppdrag fra Makt- og demokratiutredningen 1998-2003. 1. utg. 2002, 2. utg. 2011 og 3. utg. 2017 har vært – og er – pensum for flere tusen studenter i statsvitenskap.

«Der var en gang en forsker som sa at den gjennomsnittlige forskningsrapport blir lest av 1,5 mennesker inklusive forfatteren. Så det er klart, at det er kjekt når folk er interessert i det man holder på med og bruker et langt liv på.»

«Makt og demokratiutredningen konkluderte med at folkestyret var i tilbakegang til tross for at jeg dokumenterte det motsatte. De innrømmet at de kanskje hadde vært litt for kategoriske i forskningen deres. Boken om Stortingets historie som kom i forbindelse med 200 årsjubileet viste da også at parlamentet vårt er mer innflytelsesrikt enn som så», sier Hilmar som bidro med et kapittel om lobbyvirksomhet, et tema han har forsket på i mange år, også sammen med skandinaviske kolleger.


Sans for å utfordre vedtatte sannheter

Hilmar 6

Bildet: Boken ‘The Rise of the Norwegian Parlament» er en samling av publikasjoner i internasjonale tidsskrifter. Utgitt på Frank Cass (nå Routledge) i 2003.

«Jeg vet ikke om jeg er så glad for stolt-begrepet, men om vi skal snakke om å være stolt, er forskningen om Stortingets virksomhet noe jeg av det jeg er mest fornøyd med. Jeg må vel også kunne si at forskningen om lokalvalgene i 1987 og 1991 var nyskapende. «Alle» tok for gitt at det var nasjonal politikk som hadde størst betydning for lokalvalgene, men kommunevalg handler veldig mye om lokale forhold som skaper ulike lokale resultater i kommunene. Det var viktig forskning som jeg har vært så heldig å kunne følge opp som medforfatter av to kapitler i boken om det siste lokalvalget i 2019 .»

«Jeg har vel et instinkt som sier at jeg skal utfordre vedtatte sannheter og stille spørsmålstegn ved det som tas for gitt. Det har gjort at jeg har undersøkt og kommet på sporet av forhold som ikke henger sånn sammen som mange tror.»

Som forsker handler det om å knytte kontakter

Hilmar 7

Bildet: Workshop i Valencia i 2019 for å diskutere den seneste boken om parlamentskomiteer som ble utgitt på Routledge i september 2021. Her med verten Pablo Oñate (tv.) og medredaktør Sven T. Siefken.

«I mange tilfeller er parlamentskomiteenes rolle ikke slik som statsvitere har lært. Det er ikke i komiteene politikken skjer, men i forhandlinger mellom utvalgte partier utenfor komiterommene. Dette gjelder ikke bare i det norske Stortinget, men også i flere andre land som er analysert i boken. »

«Jeg liker å reise og komme meg ut i verden. I forbindelse med internasjonale konferanser har jeg sett en stor del av verden. Min avdøde kone pleid å være med på kongresser i Buenos Aires, Seoul og andre steder der vi gjerne la inn en ekstra uke. Jeg pleier også å pushe yngre kolleger til å reise og presentere papers. Hvis du skal finne ut hvor forskningen går hen og holde deg oppdatert, må du være på konferanser. Det blir alt for seint å vente på at resultatene kommer i artikkel- eller bokform. Det handler også om å knytte kontakter og få internasjonale samarbeidspartnere. De søknadene jeg og kollegene mine har fått igjennom i Forskningsrådet, er ofte basert på samarbeid med folk jeg har møtt på konferanser.»

«Jeg har noen konferanspapers som det bør bli artikler av, så der kommer nok noen flere publikasjoner før jeg stopper helt.»

I oktober ble Hilmar Rommetvedt 70. Han gikk samtidig av med pensjon, men blir nok å se i korridorene på Ullandhaug framover. I den anledning avholdes avslutningsseminar i Stavanger den 11. november. Her vil forskjellige folk ha innlegg om noen av de temaene som har opptatt Hilmar gjennom hans over 40 år som samfunnsforsker.

Utvalgte høydepunkter fra Hilmar Rommetvedts CV

Født 1951, bor i Tananger

Utdanning

- 1973: Høgskolekandidat, samfunnsfaglig studieretning, Rogaland distriktshøgskole

- 1980: Cand.polit., statsvitenskap, Universitetet i Oslo

- 1992: Dr.polit, administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen

Arbeidserfaring

- 1979-93: Forskjellige forskningsstillinger, Rogalandsforskning

- 1994-98: Forsker ved Norsk senter for forskning i ledelse, organisasjon og styring (LOS-senteret), Bergen og seniorforsker/forskningsleder, Rogalandsforskning

- 1998-2018: Forskningsleder, Rogalandsforskning / IRIS – International Research Institute of Stavanger (omorganisert fra 1.1.2006)

- 2009-2018: Professor II, Universitetet i Stavanger

2018-nå: Forsker I, NORCE (IRIS ble innlemmet i NORCE fra 1.10.2018)

Utvalgte verv/medlemskap

- 1984-87: Medlem Sola kommunestyre, forman Sola kulturstyre

- 1992-nå: Medlem, redaksjonsrådet i Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift

- 2003-18: Medlem, Executive Committee / Board, Research Committee 08 Legislative Specialists (RCLS), International Political Science Association (IPSA)

- 2004-nå: Stiftelsesmedlem, Vitenskapsakademiet i Stavanger (medlem av valgkomiteen 2004-10)

- 2004-12: Medlem (2004-2008), nestleder (2008-2012), styret for Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)

- 2006-16: Vararepresentant (2006-2008), medlem (2008-2016), styret for Stiftelsen Rogalandsforskning

- 2018-21: Medlem, Executive Committee, International Political Science Association (IPSA)

Utmerkelser

- 1998: Rogalandsforskning / SpareBank1 SR-banks pris for fremragende vitenskapelig arbeid 1997

- Forfatter og medforfatter på over 170 tidsskriftsartikler, rapporter, notater og konferensepapers

- Forfatter til over 50 bøker og bokkapitler

- Forfatter og medforfatter på over 80 populærvitenskapelige skrifter og kronikker samt sitert i en lange rekke artikler