Barn som spiller fotball

Ikke tilfeldig hvem som gir god omsorg til barnet sitt

Dagens foreldre er engasjerte, deltakende og svært involvert i barnas aktiviteter. Denne foreldreinvolveringen har flere positive konsekvenser for barnas psykiske helse.

Men det er ikke helt tilfeldig hvem som har forutsetninger for å gi denne type omsorg til barnet sitt. Utdannelse, økonomi, området man bor i og familien man er født inn i kan ha stor betydning. I Norge er det relativt lav sosial ulikhet, som vil si at det ikke er så store forskjeller på dem som tjener mye og dem som tjener mindre. Samtidig så ser vi at andelen barn som vokser opp i familier med lav inntekt har økt de siste 20 årene.

- Det er viktig å følge med på denne utviklingen og konsekvensene det kan få for familier og for barn, sier Tormod Bøe, forsker ved RKBU Vest, NORCE og Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen.

Man definerer fattigdom eller lavinntekt som at husholdningens samlede inntekt ligger under en viss grenseverdi. I Norge er denne verdien ofte satt til 60 % av medianinntekten i befolkningen. Medianinntekten er den midterste verdien etter at man har sortert inntekt fra lavest til høyest.

Påvirker barna indirekte
Dårlig økonomi påvirker stort sett barna indirekte gjennom at omsorgsbetingelsene kan bli mindre optimale. I tillegg kan dårlig økonomi påvirke foreldrenes psykiske helse negativt og nivået av belastninger og konflikter er ofte høyere i familier med lavere sosioøkonomisk status. - Dette kan få konsekvenser for barnas psykiske helse. Dårlig økonomi kan også begrense barns tilgang til aktiviteter som virker utviklingsstimulerende, noe som kan påvirke barnets kognitive utvikling, sier Bøe.

Dårlig økonomi ser altså ut til å være en faktor som henger sammen med mange ulike former for stress og belastninger, og summen av disse er stor for noen familier med lav inntekt. I tillegg har foreldre med dårlig økonomi og lavere utdanning ofte færre mennesker rundt seg som kan støtte dem.

Må forstå for å kunne hjelpe
- Tjenestetilbudet kan man påvirke via politiske beslutninger, som blant annet berører kontantstøtte, gratis kjernetid i barnehagen, økt barnetrygd og skattepolitikk. Det er også viktig med fleksible tjenester som tilpasser seg dem man skal hjelpe. Mange familier med lav inntekt lever stressende og vanskelige liv, noe som kan påvirke i hvilken grad familiene klarer å ta imot hjelpen og tjenestene vi tilbyr. Vi som tjenestetilbydere må bli enda bedre på å forstå kompleksiteten som noen av disse familiene lever i, og må i enda større grad tilby og tilrettelegge tjenestene våre på en måte som gjør at familiene kan nyttiggjøre seg disse, sier Bøe.

Noen har altså allerede fra fødselen et dårligere utgangspunkt enn andre. Det er viktig å begynne tidlig for å begrense skadevirkningene disse faktorene har på psykisk helse. - De første leveårene er spesielt viktig for utviklingen, forteller Bøe.

Best mulig start i livet
Kunnskap om omsorgsbetingelser for sped- og småbarn og kompetanseheving for fagpersoner som møter dem og deres familier er en prioritert oppgave for RKBU Vest, NORCE, sammen med de tre andre RKBUene/RBUP i Norge. - Formålet med arbeidet er å gi en best mulig start i livet for barna og deres foreldre. Det er i starten av livet det legges et grunnlag som spedbarnet skal bygge videre på. Det er viktig med gode og trygge relasjoner, sier Sigrun Henriksen, undervisningsleder ved RKBU Vest, NORCE.

Vi har videreutdanning i sped- og småbarns psykiske helse

Videreutdanningen skal gi deltakerne teoretisk kunnskap og kliniske ferdigheter om de første leveårenes betydning for den senere utviklingen. Målgruppen er fagfolk som jobber med barn.

Les mer og søk innen 15. mai

Relaterte personer

Tormod Bøe

Forsker II Uni Research - NORCE

Sigrún Guðlaugsdóttir Henriksen

Undervisningsleder I Uni Research - NORCE